Tenke selvstendig

Et hjem med gjensidig kjærlighet mellom foreldrene, og med gode formaninger hvor barna blir lært opp til å tenke selvstendig, gir et godt grunnlag for det videre liv. Det er godt om barna lærer seg å vurdere formaninger og selv å kjenne etter hva som er til skade og kan ødelegge, og hva som er til gagn for dem i livet. Barn som vokser opp slik, vil nok føle at de er privilegert ved å få oppleve den livskraft som kommer fram ved Ordet. De er begeistret for Guds ord, selv om de skulle velge noe annet for sitt eget liv. Mange som har fått kristendommen i vrangstrupen, har nok mer opplevd religiøst formvesen enn de har fått smake og drikke av den kilde som Jesus taler om: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Joh.4:14. Hvem kan vel i dypet av sitt hjerte være imot levende vannstrømmer der Kristi liv strømmer fram fra dødelige legemer?!

Foreldrene er forskjellige og selvfølgelig er også barna forskjellige. Vi kan derfor ikke oppdra barna etter sjablonger. Det finnes ikke to blad på et tre som er helt like, og det finnes heller ikke to barn som er helt like. Det gjør at de som elsker sine barn føler på fattigdommen i Ånden. Det kan være godt med allmennyttig kunnskap om et barnesinn, men samtidig er det like viktig å forstå at det som lykkes med det ene barnet ikke nødvendigvis vil lykkes med det andre barnet. Her trenger vi å være lyttende og høre Den Hellige Ånds virkninger i våre hjerter, for det er jo Gud alene som kjenner det skjulte hos menneskene. «På den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» Rom.2:16. Det er helt umulig bare ved bokstav å forstå det som skjer der inne i barnesinnet. Vi trenger Den Hellige Ånd som veileder for å forstå barnas sanne behov. Som lovlærer var Paulus svært godt kjent med anvendelsen av hele lovverket, men han levde i erkjennelse av at han trengte Åndens veiledning og hjelp. «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.» 2.Kor.3:5-6.

Det er ved kjærligheten til Gud at man finner inngang og barnet føler seg hjulpet og forstått. Ved loven kan man nok finne rett straff for ulike forseelser, men man vet likevel ikke hvorfor barnet sa eller gjorde som det gjorde. Her må Ånden undervise oss, og vi trenger et hørsomt øre.