Det himmelske liv

«Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» 2.Pet.1:19-21.

Ordet skal bli kjød, så vi ser Guds herlighet. Som hyrde og profet veileder vi til det gode først og fremst ved vårt eget liv. Det er livet som er menneskenes lys. Joh.1:4. Jesus begynte også med å praktisere ordet, og så begynte han å lære. Ap.gj.1:1. Man kan komme veldig langt bort fra Kristi liv hvis man søker sitt eget og lar selvlivet leve. Virkningene av slik tjeneste blir forferdelige.

Mange ting har tatt lang tid i menigheten. Det viste seg at mange hadde blitt med gjennom årenes løp uten at de hadde en oppriktig trang til å være disipler. Gud tok et oppgjør med dem i vekkelsen som begynte i 1991. Da viste det seg tydelig at de var iblant oss, men de var ikke av oss. «De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.» 1.Joh.2:19. Det er ingen mening i å arbeide for å få slike mennesker med igjen. Så lenge de ikke vil være sanne disipler som hater sitt eget liv, vil de noe annet enn oss og blir derfor som sand i maskineriet. Alle mine «plagere» og «lurere» fra ungdommen er borte, og ingen av dem har fått nåde til å vokse fram som Herrens tjenere.