Grilling

Å grille maten var ikke så vanlig i Norge tidligere. Noen fikk det for seg at grilling resulterte i fråtsing og derfor ikke var Gud velbehagelig. En gang hadde jeg vært på en reise, og det var knapp tid for å rekke en menighetsutflukt som ble arrangert på Skullerudsletta. Dette var etter at jeg var blitt gift og hadde fått barn. Jeg sa derfor til Eva (min hustru):

«Ikke tenk på det med maten, vi rekker ikke å ordne med det nå. Jeg stikker innom en butikk og kjøper med noe underveis.»

På vei til utflukten dro jeg innom en butikk og kjøpte en engangsgrill og noen pølser til familien. Da vi kom fram der vennene var samlet, tente jeg opp grillen og begynte å grille pølsene til barna, Eva og meg selv. Ganske snart kommer en av «lurerene» bort til meg og sier:

«Kåre Smith, vet du ikke at vår eldstebror – Olaf Bekkevold – ikke liker at vi griller pølser?»

«Jo, men vi har jo spist pølser på ungdomsturer og søndagsskoleutflukter i alle år», sa jeg.

«Ja, men det er kokte pølser», svarte han.

«Mener du at djevelen farer inn i pølsa når du steker den da?», spurte jeg.

«Kåre Smith, du skal ikke spotte!» sa han til meg og gikk sin vei.

Aksel J. Smith formante meg på denne tiden til å legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Ef.4:3. Jeg tok formaningen til hjertet og holdt i flere år opp med å grille for ikke å provosere dem unødvendig. På møter og samvær la jeg også ekstra vinn på å ta opp igjen det de hadde sagt, nettopp for å legge vinn på å bevare Åndens enhet og ikke bryte samfunnets bånd.

Tildragelsen sier likevel noe om hvor lovisk og bundet man kan bli i sine egne tanker. Jeg tror Gud i himmelen må ha ristet mye på hodet i de tider når han så hvor langt borte slike var fra kjærlighetens veier.

Hvorfor forteller jeg om disse opplevelsene? Jo, jeg vil innstendig formane enhver til å holde seg til det som var fra begynnelsen. Det er veldig lett å spore av og på en eller annen måte begynne å søke sitt eget. Ingen må ta på andre mennesker med kalde hender! Selv de ringeste må behandles med respekt, varme og godhet. Gjør jeg ikke det, håner jeg Gud. «Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen.» Ord.14:31.

Jesus kom for å forkynne evangeliet for fattige. «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» Luk.4:18-19. Vi ser hvordan apostlene særskilt kom dette i hu og i all sin gjerning nettopp la vinn på å gjøre dette. «Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.» Gal.2:10. Dette er velbehagelig for Gud. Det er først og fremst sjeler som er velbehagelige for Gud han fører inn i ydmykhetens ovn, for der å gjøre et verk i dem. De skal bli likedannet med Sønnen, slik at de kan få være med og tørke bort tårer og ta bort alle lidelser som menneskene har kommet inn i på grunn av synden.

«Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud! Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.» Es.40:9-10.

«Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.» Åp.1:7. Da blir det en ny tid – et nytt og evig fredsrike. Jesus og hans brødre skal tjene i fullkommen visdom, og det lys som nå skinner fra evangeliet vil strømme som sollys over hele verden. Da blir det i sannhet en ny dag for alt som lever.

Som hyrder må vi være sannheten tro i kjærlighet og ikke ture fram i selvrettferdighet og egen styrke. Menneskene må kjenne omsorg i forbindelse med det lys og den sannhet vi vil føre dem til. De sanne hyrder virker samlende ved sin tjeneste. Å samle til Kristus er den tjeneste vi mottok fra begynnelsen, og denne har i sin kjerne vedvarende blitt funnet blant oss i alle år. Det å bli likedannet med Sønnens bilde har alltid stått sentralt i vår forkynnelse. Ved denne likedannelse kommer nettopp dette liv og denne godhet så rikelig fram.