Israel

Som barn leste jeg over 120 bøker om Israel, så jeg er nærmest spesialist på Israel og Midtøsten. Mange ganger «diskuterte» jeg med broder Bratlie om Israel og endetiden. Både broder Bratlie og jeg likte dette. Etter at jeg ble født på ny, ble jeg mindre interessert i disse temaene og ble mer opptatt av å få del i livet for min egen del. Mange som har interessert seg veldig for slike spørsmål og profetier om Israel, Jesu gjenkomst og Midt-Østen, har kommet ut av sitt eget frelsesløp. Mye mer kan nok vinnes ved å ha fokus på den indre frelse.

Når tiden er der, vil Gud tale til sine profeter og si hva han vil gjøre. Slik kan vi også leve i tro og gjøre det Gud virker i våre hjerter som fremmer likedannelsen med Jesus. Betegnende for vår tid er at Gud gjør to ting samtidig. Vi har trodd at når Israel får sitt land tilbake, er hedningenes tid til ende. Vi ser nå likevel at Gud i våre dager lar en ekstra langmodighet vente, slik han også gjorde i Noas dager. 1.Pet.3:20. Han bygger opp Davids falne hytte og tar seg samtidig ut et folk blant hedningene. «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette.» Ap.gj.15:14-17. Det er en veldig trøst at Gud har bestemt flere slekter til å få del i denne frelse. Det betyr ikke at den dagen ikke kommer, men at vi må benytte tiden til frelse slik at anledningene ikke bare går fra oss.