En opplevelse fra tiden i Stockholm

I Stockholm hadde jeg en arbeidsplass hvor over to hundre av mine medarbeidere streiket på grunn av at jeg ikke var fagorganisert. Fagforeningen hadde en veldig makt på denne arbeidsplassen. Jeg ville ikke organisere meg, fordi fagforeningen var sterkt kommunistisk og politisk engasjert. Fagforeningsmedlemmene var rasende. En av arbeidskameratene mine spyttet på meg og flere stod med neven opp mot nesen min en dag jeg kom på jobb.

«Jeg skulle gjerne dra til deg,» sa en.

«Bare gjør det,» sa jeg.

«Ja, hva skjer da, da?» spurte han.

«Det skal du nok få merke hvis du husker noe av det!» svarte jeg.

Jeg følte meg full av herlighetens ånd og kraft. Etterpå gikk jeg opp på kontoret til sjefen, slo neven i bordet og sa til ham: «Her blir jeg dratt gjennom en slik menneskemasse som hater meg, og du gjør ingen ting! Jeg blir trakassert fordi jeg står på mine demokratiske rettigheter. Likesom dere andre har også jeg min rett til å ha egne meninger og tenke annerledes. Hvordan våger dere å oppføre dere slik? Dette skal koste dere dyrt!» Da begynte han å skjelve i buksene.

Dagen etter gav jeg sjefen et godt råd om hvordan han skulle stoppe fagforeningens herjinger. Da jeg sa farvel fredag ettermiddag, trodde nok de fleste at de var kvitt meg for godt. Men selvfølgelig møtte jeg opp igjen mandag morgen: «Hei gutter, klokka er syv – skal vi ikke begynne å jobbe?» Fagforeningsformannen kom, og jeg tok ham til det bare var et «pip» igjen i ham.

Åndelig krigføring gir glede og fred i hjertet. Vi må stå i Guds vilje og være tro mot Åndens tale. Da blir vi frie og lykkelige. Paulus ville anke sin sak inn for keiseren i Rom – han ville ikke gjøre alle slags folk til lags. De fleste farer ut i kjødet når de skal krige, men krigføring må vi lære, så vi blir fullblods Herrens krigsmenn. Det må gå oss i blodet og bli vårt liv. Vær det du er – vær «fullfjedret» som man sier på svensk. Gjør det fordi du er begeistret for «ditt land og ditt folk» – det du kjemper for. Benytt ikke slike anledninger som et springbrett for noe du selv kan tjene godt på senere. Stå for det du tror på enten det går til død eller liv! Vi må være gitt til Herren med hud og hår. Det er slike gildinger som er drivkraften i menigheten. Matt.19:12. De har med viten og vilje avskåret seg selv for mulighetene i denne verden. Broene til denne verden har gått opp i flammer og de er verdige for himmelens rike.

Alle hyrder blant oss har vært godgjørende og gavmilde mennesker, i motsetning til de fra «sersjantsjiktet», som var gjerrige og egoistiske. Disse tenkte og handlet etter det som kunne gi dem selv fordeler. Hyrdene har stått opp for andre, og gått i bresjen for dem på tross av at de tilsynelatende synes å kunne tape på det. Slik har de arbeidet for å verne og redde. Andre mennesker kan det sies om at de er gode brødre og søstre, men de har likevel aldri stått opp og kjempet for noen eller noe. Først når de ser hva utfallet kommer til å bli, gjør de noe. Slike er jo ikke sanne hyrder.