Tilleggskommentar

Jeg skrev i denne bok under overskriften: «Et vendepunkt» følgende:

”En dag sent på høsten 1987 kom Olaf Bekkevold og Leif Olstad hjem til meg for å snakke om Nederland. Strategien deres var nok å få meg, i alle fall delvis, til å være enig med dem – for deretter å få Sigurd Bratlie til å avsette Littooij. I løpet av samtalen kom Leif Olstad med sterke utfall mot den forkynnelsen som ikke var tilstrekkelig lovisk. Han kalte de såkalte «norske brødre» for skjøgepredikanter. Dette var myntet på David Nielsen, Arild Tombre og Finn Corneliussen, som alle var bosatt i utlandet og arbeidet for evangeliet.”

Jeg har i ettertid hatt samtaler med Leif Olstad, og han ber om å bli trodd på at han ikke kjente til strategien om å avsette Littooij. Det var litt vanskelig for meg å forstå det slik den gangen, nettopp av den grunn at Olaf Bekkevold og Leif Olstad kom sammen til meg og snakket om dette. Når Olstad nå i ettertid så klart uttrykker at han ikke kjente til denne strategien, velger jeg å tro han på det.

Leif Olstad bekrefter også at han alltid har vært glad i Littooij og aldri har ønsket han noe ondt. Olstad sier at han alltid har regnet seg som med i menigheten og har også forlikt seg med meg og broderskapet. Han setter fortsatt de som har hatt et hovedansvar i menigheten høyt, blant annet Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith.