Et rettferdig liv

«De rettferdiges lys skinner lystelig, men de ugudeliges lampe slokner.» Ord.13:9. Selv våre fiender har mest lyst til å holde fred med oss på grunn av dette lystelige lys. Fra en rettferdig manns liv utgår kraftige, usynlige virkninger. Vi vandrer i budene for å bli mer lik Jesus, og det er en nød i hjertets dyp for å komme nærmere, ja, helt inn til kjernen av sannheten. I omgangen med ham lærer vi hva rettferdighet er. Ord.12:1. Ved tukt får man lys og kunnskap. Når man vandrer i dette lyset, kommer man til visdom og selve livet. Den som hater refselse, er dum, for refselsen åpner øret for rettferds ord. Da får man lys som man kan vandre i som gjør tjenesten mer virkningsfull.

«Av sin ferd skal den frafalne bli mett, og en god mann holder seg borte fra ham.» Ord.14:14. Hvis gode menn går bort fra en person, er det fordi det er frafall i hjertet hos denne. Lyset skinner ikke lystelig lenger, kjærlighet til verden har kommet inn og det er en slapphet i ens ånd.

«Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» Åp.3:15-17. Gjerningene var ikke rettferdige lenger, fordi han i sin tjeneste søkte noe for seg selv. Jesus ville utspy menighetsengelen av sin munn. Det er kjærlighet til verden som gjør at ens ånd ikke lenger er levende.

Vennene kan merke av dine handlinger om du er rettferdig eller ikke. Hvis du trykker noen til ditt bryst, mens andre holdes på avstand, er du urettferdig, og du mister tillit i menigheten. Likevel kan man lett bli gjenstand for engledyrkelse. Spar ikke på fint kjød. Det er bedre å rape ved bordet for å avskjære dette, enn å la seg binde av mennesker som vil dyrke en. Johan O. Smith var helt fri fra engledyrkelse. Elias Aslaksen sa om ham: «Jeg har aldri truffet noen mann som var så fullstendig fri fra det å bry seg om menneskers beundring og ære.»

«Stor skal en være selv om hele rumpa er bar», er det noe som heter. Dette er et stoff man må bli fri fra i sin ånd. Det ligger nære til å ville være sammen med dem som betyr noe og så videre. En Åndens mann har intet behov for det. I samfunn med kongers Konge og herrers Herre har vi intet ønske om verdslig beundring eller religiøs storhet. La deg ikke imponere av fornemme og fine ord, der de skryter av sin intelligens og viten. De snubler i sin finhet. Jeg er glad for at Johan O. Smith tok et oppgjør med dette stoffet. Det måtte også til for at disippelskapet skulle bli bevart. Vi må sørge for at vi har den samme skværhet og at vi har åndssamfunn med våre fedre i Kristus.

Når vi tjener, må vi tenke på at det er utvalgte mennesker vi betjener – vi skal hjelpe dem fram til deres rett. La oss ikke forakte noen og heller ikke spotte noen. Mennesker som spotter må overlates til Satan så de kan lære ikke å spotte. Den tukten kan kanskje bringe dem til syndenes forlatelse. Advar mennesker som begynner å angripe gudfryktige mennesker. Ha respekt og ærbødighet for gudfryktige mennesker selv om de er svært ringe og ikke har noen åpenbar tjeneste. Har du ikke sans for å se gudsfrykten i ringe personer, har du ikke sans for det som Gud gjør. De er nødvendige for legemets funksjon. Sett de ringe høyt, men gi ikke den fattige rett fordi han er fattig. Gi den rett som har rett!

Mange mennesker trenger salvelse fra Den Hellige Ånd for å styrkes i sitt løp og sin tjeneste, og formaningene vi får trenger vi veldig godt. Det er fullt mulig å leve i endetiden uten å bli besmittet av åndsmaktene. La oss stå sammen i denne kampen! Job 34:4. La oss sammen søke det gode. Vi skal stå tett sammenføyet og være som én munn mot alt som vil trykke ned og ødelegge. Går vi ut av legemet med bare godhet og velsignelse i vår ånd, har vi ikke gjort våre saker dårlig. Alle mennesker vi kommer i kontakt med bør kjenne at de er elsket og verdsatt.

Jesus ble oppreist til vår rettferdiggjørelse, og budene gir oss et fullkomment bilde av hvem Sønnen er. Vil du bli lik Sønnen, må du holde Jesu bud. På grunn av syndefallet trengte synden (egoismen) igjennom hos alle. Det er bare ved å leve helt for det himmelske at man kan komme helt ut av urettferdigheten. Uten dette stanser utviklingen.

«Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det.» 2.Joh:6. «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.» 1.Joh.3:10. Man kan ikke skille kjærlighet og det å gjøre rettferdighet fra hverandre. Glir vi bort fra dette, mister vi vår makt i menigheten.

«Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» 2.Pet.1:19-21. Profetordet må åpenbares ved Den Hellige Ånd. Budskapet må drives fram i Ånds og krafts bevis – ellers blir vi tørre og tomme. Åndens virkninger må bli åpenbart for våre hjerter slik at Ånden begynner å drive oss. Da vil det sprenge på som innestengt vin. All smiger må være forbannet. Søk ikke egne fordeler.

Veien til lykke og glede er å holde din tunge fra ondt og begynne å velsigne dine medmennesker. Samme hvor gode andre er mot deg, så blir det aldri slutt på de onde tilbøyeligheter i ditt kjød hvis du ikke tar et oppgjør med disse tilbøyelighetene. Velsign, så skal du trives! Ord.11:25.