Handlekraft og fasthet

Hovedsaken i all vår virksomhet er Guds ord. Vi kan ikke innrette menighetslivet etter noen få skrøpelige. Da blir det noe kraftløst over hele menigheten. Vi kan ikke la Satan styre menigheten gjennom «skrøpelighetspartiet». Man bør ikke synes synd på de skrøpelige for alt mulig. Lån ikke øre så lett til de som klager og syter. Kvinnene må heller ikke styre i menigheten. Det må være en struktur etter bibelsk mønster. Søstrene kan gi oss mange gode råd, men de er ikke blitt satt til å styre i menigheten. De skal ikke være mannens lærer og bør ikke ta på seg en myndighet som ikke er kledelig.

Vi trenger å lære å akte på tidene. De fleste handler for sent, mens andre er overivrige og handler for raskt. Det er lett å være for treg, og når man først handler, tar man gjerne altfor hardt i og slår til med altfor stor styrke. Å handle i rette tid med rette styrke er Gud velbehagelig. Man kan lett tro det er åndelig å vente så lenge, men som oftest er det mangel på handlekraft. Mye kan vokse seg så skjevt at det er vanskelig å få rettet det opp hvis det ikke arbeides med i tide. Vi må arbeide etter Guds virkninger og gjøre det Gud vil når han virker. Gjør det i tillit til Gud, og slipp ikke tvilen inn i ditt hjerte.

Johan O. Smith skriver i et av sine brev: «Jeg for min del har ingen tro på Satans nett enten de er fine eller grove. Tilliten og troen på Gud gjør oss sterke og seierrike, så Satans nett blir som edderkoppens vev, det holder ikke. Heller ikke kan man si «halleluja» til tykt og tynt som kommer fram på møtene, for da er jeg bange for at alt ihop om en kort tid kom til å kveles av ugress. Det må luking til. Om vi bespottes av verden, så skal vi bespottes for vår åndelighet, for da er vi seirende. Men om vi begår så megen galskap at vi blir fanget likesom Samson og surret og da bespottet, så er ikke dette til Guds ære, men heller til vanære. Du fortalte selv at det så «broket» ut å se en hel hop likesom opparbeide seg selv til en åndelig tilstand. Dette kan det nok være noe i, men hva som ser «broket» ut, det sier jeg rett fram så vedkommende kan rette på det. Det er alltid noe å rette på.»

Det skal en veldig opplæring til for å kunne stride for Guds sak, og alle vennene må lære seg åndelig krigføring. Løftene tilhører dem som seirer. Vi kriger mot åndsmakter og alle dem som lar seg bruke av disse åndsmakter. All feighet, hykleri og svakhet må bekjempes.

Vi må få oppøvde sanser til å høre hva Ånden sier til menigheten. Tre ganger spurte Jesus Peter: «Elsker du meg mer enn disse?» Vi skal fø og vokte fårene og lammene. «Din kjepp og din stav trøster meg,» sa David. Kjeppen er for ulven og ikke for fårene. Tilsynsmannen må ha makt i sin ånd, slik at sterke personer ikke tar en makt i menigheten som Gud ikke har gitt dem. Hyrden går foran fårene – foran i ydmykhet, sannhet, godhet og alle Kristi dyder. Da kjenner fårene hyrdens røst også når de skal føres til slaktebenken.

Eier man fårene, blir man full av handlekraft. Joh.10:12. Ser man ulven komme uten å bli fylt med kraft til å gjøre noe, er det en veldig dom over en selv. Da har man ikke gått inn gjennom døren og er en tyv og en røver. Mangel på handlekraft kommer av svikt i eget liv. Overhyrdens nidkjærhet må brenne i våre hjerter hvis vi skal være velbehagelige for ham.

Det må handlekraft til i en menighet. Det sjeliske vesen volder rabalder. Tenk ikke horisontalt – på hvem som blir fornærmet og så videre. Det er det sjeliske som blir fornærmet. La Guds ord kløve og skille. Sett sakene på plass og la menneskene finne sitt liv og komme til hvile. De som mener og tror seg å forstå og kunne det ene og det andre, må selv finne sitt liv. Mange sjeliske mennesker trenger å komme til tro på korset. De er født på ny, men de lever ofte et liv delvis etter troen og delvis etter fornuften.

Vi må være krigsmenn – det er menigheten best tjent med på sikt. Vi skal være et våpen for rettferdigheten, og et våpen skal jo brukes. Ta ikke hensyn til alle menneskelige meninger. Da mangler du handlekraft. All ustøhet kommer av tvesinn, at man har to ting å ta vare på. Tenker en på sitt eget navn, kan en ikke få noe av Gud.

«Den Hellige Ånd og vi har bestemt», sa apostlene. Vi må ha øre for det som Ånden vil. Når det gjennomføres, vil det bli frelse og trygghet. Det blir åpenbart at man står i forbindelse med Gud. Vi må jo tenke igjennom sakene, men når vi handler, gjør vi det i tro til Gud og går fram. Våre gjerninger må være gjort i Gud så langt vi forstår. Vandrer man i Ånden, går man ikke rundt og angrer på alt mulig.

Det er ikke frihet til å gjøre som man vil i menigheten, men det er frihet til å bli forvandlet. Det må styres, og det er også nådegaver til å styre. I kjølvannet av vår tjeneste bør det være slakke svinger og ikke for mye kast fra den ene siden til den andre. Vi må ta tak i ting som ikke er så bra og formane og irettesette når det er nødvendig. Det kan være litt ubehagelig, men det hører med til arbeidet for en Herrens kriger.

Det har gjort meg vondt å se hvordan eldre brødre har «slått» unge helhjertede ungdommer fordi de ikke har gjort alt så visdomsfullt. Slike brødre er seg selv nok. De er blitt store ved sin tjeneste og følger ikke i Mesterens spor. Slike er heller ikke så redd for å baktale på tjenestemannsnivå. Det er få som står rake i ryggen og gjør det de skal gjøre på kampens dag. Enkelte mennesker søker sitt eget og sin egen ære så snart de har mulighet til det. Jeg hadde ikke våget å snu ryggen til slike. Man kan aldri stole på mennesker – stol på Herren. Hør ham og gjør som han taler i ditt indre. Ta dette alvorlig! Ansiennitetens lover i Åndens verden gjør at man har respekt for dem som har kommet før en i Herren, men respekten for de andre må ikke gjøre at respekten for Gud blir mindre.

Tidligere var det en inngrodd forståelse at de som kom fra noe bedre kår eller sosial stand, var bedre mennesker. I dag gjelder dette: En bra mann er den som gjør Guds vilje. Vi kan grunnlegge en helt ny slekt og det vokser fram et helt nytt liv. Det skal en kolossal nidkjærhet til for å bli kvitt alle gamle fordommer og alt gammelt tankegods. Våre tanker bør være som Guds tanker, og det er bare ved Åndens åpenbaring vi kommer inn i Guds tanker. Det er viktig å høre Åndens røst. Tro ikke at du kan og forstår alt. I Åndens verden er det ikke alltid at en pluss en er to. Av og til er det tre eller fem, eller selvfølgelig også to.

Vi kan ikke handle bare ut fra erfaring, men vi må høre i hvert enkelt tilfelle og være lys våken i vår ånd. Det ytre kan være likt, men det skjulte er forskjellig. Da lærer man å bedømme ånder.

«Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.» 2.Kor.5:15. Vi tjener ham og skal ikke bli slaver under mennesker bare for å ha et godt vitnesbyrd hos dem. Gi deg først til Herren og deretter til menneskene etter Guds vilje. Da blir du aldri en slave. Det er ingen som har krav på deg. Vi tjener Gud – Kongen. Søker du å tjene Gud, så sett saken på plass selv om du fornærmer den ene eller den andre, og gjør det i godhet!

Når du vet at du har rett, og en som er større i makt eller posisjon fnyser av det, må du likevel si saken slik du kjenner det, selv om du må ta vanæren ved å bli «hivd ut». Si sannheten og stå for sannheten og vær den tro i kjærlighet. «Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme.» Høys.8:6.

Må vi stå i dette rene og opphøyede broderskap hvor det vel aldri har vært slik enhet som i dag. Vær likevel våken så det ikke blir noen store tanker. Sett ikke ditt lille «Jeg også» opp mot Gud. Det hjelper å ha ringe tanker om seg selv. Tenk etter hva du hadde vært uten broderskapet. Tenk litt etter hva du har arbeidet og utrettet i Guds rike. Når du sammenligner det med hva Paulus gjorde, kommer du nok til edruelige tanker og får hjelp til å holde deg på din plass.

Når folk er fattige i ånden, sørger de for å komme sammen. Blir man åndelig rik, begynner man å klare seg selv. Da får Satan snart makt over en. Satans taktikk er å spre oss fra hverandre. Så lenge vi holder oss sammen, holdes det onde ute. Ofte må vi ta et valg i fattigdom – da skal vi ikke siden dømme oss i det vi har valgt. La det ligge etter at du har tatt ditt valg. Hvis ikke kommer Satan inn.

Det er bare noe tull at far må være halvveis husmor for at barna skal være fornøyd. Det er tidsånden som taler slik. Det er ikke en regel at far må være mye hjemme for at det skal gå godt med barna. Har barna en god mor, er mye reddet. Man må ikke ofre sitt kall på hjemmets alter.

Vi lærer at det er ved å kjempe vi vinner seier, for hvordan kan man seire uten å kjempe? Mange lærere og journalister er svært venstreradikale. Ikke la deg beherske av slike mennesker. Våre fedre var krigere og har lært oss å kjempe. De lærte også å lyde ordre. Lydighet var ikke fremmed for dem og slik fortsetter vi. Gis det et signal, så er menigheten parat. Vi har for eksempel jobbet dugnad i generasjoner. Har man vært med på slikt arbeid i sin ungdom, sitter det i en for resten av livet! Vi innarbeider gode vaner på den måten. Derfor får vi også til ting som ingen andre får til. Lær barna å arbeide – det er en veldig god ting. Vi må ha prosjekter som aktiviserer de unge dersom ungdommen vår skal reddes. Da vil ungdommen trives.