Arbeidet mer enn de alle

«Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle.» 1.Kor.15:10. Hadde Paulus sluttet verset slik, hadde han jo vært under loven, men det var ikke ved sin egen kraft han hadde arbeidet. Han hadde arbeidet ved nåden, ved troens rettferdighet. Derfor fortsetter han: «- det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»

Mange har krav til andre mennesker. De føler for eksempel at de yngre ikke besøker dem og ikke gir dem så mye oppmerksomhet som de burde og så videre. Alle personer som forventer det slik, er under loven og ikke under nåden. Gud arbeidet med Paulus slik at han ble så ydmyk at Gud kunne gi ham en slik veldig nåde og kraft uten at han opphøyet seg. Gud førte ham i stillhet – og han var ikke opptatt av store bragder. Han samrådde seg ikke med kjød og blod, men arbeidet til sammen sytten år i stillhet i Arabia, Damaskus og Syria. Gal.1:17-18 og 2:1.

Mange gjerninger er vi ikke i stand til å gjøre uten at Gud istandsetter oss til det. En som for eksempel skal bli konge i et land, må jo komme inn i en utdannelse så han blir skikket til en slik gjerning. Også vi må lære hver dag, og det kommer tukt over oss. Når vi skal lære Guds pensum, kan det komme fristelser til å dra seg tilbake, men Jesus dro seg ikke tilbake når tukten gikk over ham. «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake. Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. Men Herren Herren vil hjelpe meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som stein. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.» Es.50:5-7. Faderens hånd fikk sin vei med ham, han ble som løve og lam. Han var steinhard mot ugudeligheten, men barmhjertig og god mot syndere.

«Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.» 1.Pet.2:4. Synden gjør inntrykk på oss når vi er mennesker, men Jesus var en levende stein. Den er steinhard, men Guds ord gjorde kraftig inntrykk på ham slik at han ble dannet og formet av Gud. Guds vesen og natur beveget hans hjerte – for eksempel Guds mildhet, barmhjertighet og godhet. Å være levende steiner er også vårt kall. Vers 5. Syndige mennesker lar seg imponere av skjønnhet, makt og ære. Her var Jesus steinhard, og det er også hans sanne etterfølgere. Det er jo lastende ord når Paulus må skrive til korinterne: «For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?» 1.Kor.3:3. Dette skal det altså bli helt slutt på!