Når andre lider urett

Jeg har aldri lagt meg inn under andre mennesker på grunn av feighet og frykt. Tvert i mot har jeg alltid vært fascinert av mennesker som stod for noe og som var villige til å stille seg i gapet. Dette har også gitt meg mange interessante livsopplevelser hvor jeg har kjent at Gud har vært med meg.

Som syttenåring hadde jeg en gang vært på en avslutningsfest med firmaet jeg jobbet i. På veien hjem gikk jeg forbi en drosjeholdeplass hvor det var lang kø. Der var det to ungdommer som skubbet til en eldre kvinne som stod i køen.

«Dere får stille dere bakerst i køen,» sa hun.

Men ungdommene var ufine og banet seg vei. De andre som stod i køen ble engstelige.

Da jeg så at en av dem klappet til ei dame, ble jeg harm. Jeg gikk og stilte meg foran hele køen, og sa til dem:

«Slår dere til damene?»

«Jeg slår til og med til bestemora mi, jeg,» svarte den ene kjekt.

Det skulle han ikke ha sagt. Han fikk seg en real omgang juling den kvelden. Etterpå kom to politikonstabler bort og takket meg. «Vi har fulgt etter dem. De plager andre og lager vemmeligheter over alt. Hjertelig takk skal du ha!»