Styrke og legemets sammensetning

«Styrke er bra, men når styrken opponerer mot visdommens sammensetning til et fullkomment hele, da vil styrken, hvor sterk den ellers tror seg å være, få sin knekk for Guds kraft, som åpenbares i den skrøpelige. Da jeg har truffet på slike sterke i nidkjærhetens navn, nevner jeg dette, for en kan lett bli selvklok i all sin styrke. Men under alt er det uviselig å tro seg så sterk at en skal kunne plassere fedrene i Kristus etter forgodtbefinnende og gripe inn i deres gjerning. Jeg er bange for at man på den måte står Gud i mot i sitt sinns overmot,» skriver Johan O. Smith. Selv den største styrke går til grunne hvis man går utenfor sitt mål. La oss holde oss innenfor vårt mål av tro og ikke blande oss inn i andres saker. Mange har blandet seg bort i det som tilhører fedrene i Kristus. Gud arbeider for at vi skal bære mer frukt – andre tar han bort fordi de er blitt udugelige til å bære frukt. Læremesterne i Korint stod i fare for å bli tatt bort. De lærte korinterne å forakte Paulus. De stod på talerstolen og hadde visdoms og kunnskaps tale som nådegave. De forstod og opplevde at de hadde makt. Når Gud virker med, kan veldige ting skje. Disse begavede korintere målte seg selv med hvordan de var på talerstolen, men glemte å måle seg med hvordan de var under talerstolen. Det er ikke rettferdig å tenke at slik jeg er på talerstolen, slik er jeg. Det er jo Guds nåde som er med deg. Spør heller deg selv hvor stor nåde du har når du kommer hjem til kona di, når du er sammen med vrange brødre, eller når du er sammen med barna dine og så videre. Hvordan er det med kjærligheten i livets forhold? Svarer man ærlig på disse spørsmål, får man noe å jage etter!

Vær forsiktig med dine tanker og dine ord – nådetiden vår er veldig dyrebar. Hvis Gud slår deg på munnen, kan det koste deg uker, måneder eller år av ditt liv! Blander man seg i andres saker, kan man få et «livsvarig fengselsopphold». Det er Guds råd i himmelen som tar disse bestemmelser. Her må vi ha frykt over oss. Vi har nok av advarende eksempler på vantro, og enhver bør ha frykt over seg så man ikke setter seg opp mot fedrene i Kristus. Det er et veldig hovmod å gå løs på fedrene i Kristus. Er det noe man lurer på, bør man spørre som profeten: «Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett! Likevel må jeg gå i rette med deg: Hvorfor går det de ugudelige vel? Hvorfor har alle de troløse ingen sorger?» Jer.12:1. Da kan de som har større visdom enn en selv lære en opp. Ellers bør man legge hånd på sin munn og vandre i frykts ånd. «Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!» Rom.11:19-20.

«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1.Kor.3:10-11.

Finnes det ikke vise byggmestere, hvorledes skal en da bygge videre? Grunnvollen er lagt i full erkjennelse av Kristi vanære og korsets dårskap. Derfor tror vi også enfoldig på slike ord som: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden,» Rom.6:6, og «For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.» 2.Kor.5:14-15.

Paulus var trofast i å male Kristus for deres øyne som korsfestet. Ved korset stoppes all elendighet fra kjødet, og det åpner også for oppstandelseskraften. Tenk for sannheter å tro på!