Oppriktighet

«Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med oppriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel. Også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge.» 1.Krøn.12:38.

«Av Sebulons menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåpen, kom det femti tusen mann. De fylket seg til slag med hjerter uten svik.» 1.Krøn.12:33. Slike mennesker har en framtid. De fikk oppleve at i hæren bak David var også himmelens Gud.

Mange kan smile, men det er ikke oppriktighet i deres vennlighet og kjærlighet. Er det ikke oppriktig, er det heller ikke Kristi dyder – da er det svik. Svik tolereres aldri av Gud. Svikefulle mennesker søker sitt eget. De har ingen framtid i Guds rike. Gud antar seg ikke uoppriktige mennesker. Har man sluppet svik inn i sitt hjerte, må man omvende seg av hele sitt hjerte. Gud antar seg ikke slike uoppriktige mennesker.

«For se, de onde spenner buen, de sikter inn sin pil på strengen for å skyte i mørket på de oppriktige av hjertet.» Salme 11:2. Alle de som skyter på de oppriktige har forbindelse med mørkets makter. Menigheten har likevel blitt stående bak en mur av frelse. Hvordan skal vi verge oss mot de pilene som skytes ut fra mørket? Jo, vi skal møte dem med troens skjold. Det virker som gjødsel på gudslivet vårt. Menigheten vokser og trives under slike forhold.

David skriver mye om oppriktighet, og Jesus sitter på Davids trone. Alle oppriktige er nådige, barmhjertige og rettferdige. Salme 112:4. Ikke alle ledere er slik – da vil de heller ikke bli stående ettersom tiden går. Davids rike nåde, den visse, kommer over de oppriktige.

«Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten.» Salme 111:1. Der tåles det ikke svik eller uoppriktighet. «Dersom du vender deg til Gud og ber Den Allmektige om nåde, hvis du er ren og oppriktig, da vil han komme deg til hjelp og reise din rettferds bolig på nytt. Din forrige lykke vil bli liten mot din nye lykke, for den skal være veldig stor.» Job 8:5-7.

«Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.» Fil.2:20-21. På tross av all deres virksomhet for menneskene, søkte de altså sitt eget. De fikk ikke den ære de syntes de burde ha som en som hadde reist med Paulus. De ble urolige og var ute etter ære – de ville gjerne bli nevnt og bli lagt merke til. Oppriktighet og enfoldig troskap hører sammen. Hva er enfoldighet? Jo, man frykter Gud for Guds skyld uten å tenke på hva Gud kan gi en. Lot var rik, men ikke så rik som Abraham, og det gnagde ham. Derfor så han mot Sodomaslettene og valgte det han trodde kunne gi ham jordisk rikdom. Da Lot hadde gått, åpnet Gud Abrahams øyne for en langt større herlighet. Abraham tjente Gud og ham alene.

Hvis du vet hva som er best for menigheten, men likevel tenker på hva det skal bli med deg og din person, da er du ikke oppriktig. Tjener du Gud for Guds skyld har du kraft og er løst og fri. Tankene kretser ikke om din tjeneste, men du søker i Guds ord for å komme nærmere det Gud er i stand til å gi. Du kjenner din fattigdom og din sjel skriker etter Gud likesom hjorten skriker etter vann. De fleste hadde blitt store i seg selv ved å slå Goliat, men slik var det ikke med David. Han tjente Gud og satte livet til. Han var en mann etter Guds hjerte. Det skal et vell av nåde til før Gud kan si noe slikt om et menneske – det var altså et vell av ydmykhet hos David.

Når vår tjeneste lykkes, må aldri tanker om egen person komme inn i vårt hjerte. Slike tanker må aldri passere! Det kan man ikke tillate hvis man er oppriktig. Gir man etter for slike tanker, bevarer man ikke sitt hjerte rett for Gud.

«For vi er fra i går og vet intet, en skygge er våre dager på jorden.» Job 8:9. Vi må enfoldig holde oss til Guds ord. Da vil vi også oppleve at Gud er vårt sterke vern. Det er sant at vi er fra i går og vet intet. Derfor trenger vi forbindelse med ham som gransker hjerter og nyrer, for han åpenbarer seg for de oppriktige.