For syndens skyld

Det står om Jesus i Rom.8:3 at han kom for syndens skyld. Alt dreier seg egentlig om å komme til seier over synden, og dertil trengs både nåde og handlekraft. Vi er veldig tørre og ufruktbare som mennesker og trenger derfor en veldig nåde fra Gud for at all vår ferd og tjeneste kan være salvet. Gud har gitt sine lover for nåden. Alle de ydmyke får nåde fra Gud. Gud ser til hjertet, og han lar seg ikke imponere eller bedåre av et fromt ytre. På prøvens dag viser det seg om vi er blant de som har fått Davids rike nåde, den visse. Es.55:3. David var i nød og lærte Gud å kjenne i sine forhold. Hans tro og tillit til Gud gjorde ham svært handlekraftig. Når Gud virket i ham, var han full av krafts ånd og stormet løs på fiendeskarer.

Egypt blir kalt storskryteren som sitter stille. Det kan være mye prek og mange talemåter, men lite handlekraft. Gud ønsker å se handlekraft. Vi trenger derfor å ha det sinnelag og den ånd som var i Boas: «Den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det allerede i dag.» Rut 3:18. Vi trenger nåde for å beseire alle fiender og rense vårt legeme fra all besmittelse på kjød og ånd. Når Gud taler om at det fortsatt er noe misnøye eller irritasjon i livet vårt, så må vi gjøre noe med det i dag! Vi er kalt til å leve og herske over synden. Rom.5:17. De oppriktige kjenner jo hvor skoen trykker når de kommer i trengsler ved livets forhold. Derfor er det så viktig å trede fram for nådens trone, så vi kan finne nåde til hjelp i rette tid. Heb.4:16. Gå til Ordet og til vitnesbyrdet og få hjelp i livet, slik at alt det sure og bitre blir borte.

Når vi praktiserer gudsfrykt, vil Jesu død virke i våre legemer. Da blir det også Kristi liv som kommer fram fra våre legemer. De lidelser vi står i kan være helt skjult for menneskene. Likesom Egyptens hær sank i Rødehavet da de satte etter Moses og Israels folk, skal alle fiender i kjødet bli brakt til taushet i deres liv som holder fast ved gudsfrykt og det profetiske ord. Derfor er også hele himmelen begeistret når profetordets Ånd lyder i menigheten. Der er det hjelp, der er Guds tale til menigheten! Ved det profetiske ord blir troen og håpet levende, og vi får med Gud selv å gjøre i våre livsforhold. Vi blir oppreist med ham og satt i himmelen, og ondskapens åndehær har intet tilknytningspunkt der.

Menneskene engstes. De skjønner at brudd på livslovene får følger. De som står fast i disippelpakten har intet å frykte. De kan ubekymret og med oppløftede hoder gå framtiden i møte. Likesom trosheltene i den gamle pakt kan de i sine livsforhold hilse Guds rike. Vårt kall er å stå i Herrens fortrolige råd.

«Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn. Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?» Jer.23:16-18.

Man kan ikke ha råd fra Gud å gi til menneskene hvis man driver bort fra Guds ord og Guds tale i sitt indre. Gud følger veldig nøye med om man søker sitt eget eller opphøyer seg i sitt hjertes tanker. Derfor trenger vi at det kommer frykts Ånd over oss. Det er et råd i himmelen som følger nøye med og fatter sine beslutninger, alt ettersom vi opphøyer eller fornedrer oss i vårt hjertes tanker. Det kan vi tydelig se av Guds handlemåte overfor kong Nebukadnesar i Daniel kap. 4 og 5.

De fleste av menighetene i Lilleasia var på vei til å dø. De stod ikke lenger i Guds fortrolige råd og hadde kommet bort fra den enfoldige troskap mot ham. Gud kommer med sine engler og tar hevn over dem som ikke har vært lydige mot hans evangelium, hevn over skjøgen og den falske nåde. Derfor skriver også Judas om at det blant de hellige hadde sneket seg inn ugudelige mennesker som forvendte Guds nåde til skamløshet. V.4. De trivdes godt i den sosiale omgang i menighetslivet, men var ikke selv blitt Jesu disipler. De hadde ikke selv benyttet nåden til å komme ut av synden. Etter at vi har fått syndenes forlatelse, skal vi jo frelses ved hans liv. Rom.5:10.

Falsk tale om nåden er ofte et skalkeskjul for et dårlig liv. Det er seierens ånd som skal råde grunnen i menigheten. La oss etterfølge enken i hennes helhjertethet og iver. Luk.18:1-7. Uten samme pågåenhet opplever heller ikke vi å få rett over vår motstander – man kommer ikke til skikkelig seier over synden. Det tar noe tid å komme til virkelig seier i livet, og Gud har ikke behag i stolthet og menneskelig styrke. Derfor kjører han oss ofte ned i vårt eget skarn for at vi skal bli ydmyke av hjertet.

Brødre som har ansvar på sine hjemsteder, bør være forbilder i kjærlighet og godhet. Skal det komme ånd over oss, og skal vår tjeneste bli til velsignelse for menneskene, må vi selv være ofret. Når kjærligheten råder, knyttes hjertene sammen. Dette skjer ikke ved kunnskapen alene. Det er livet som forener oss, og lever vi ikke det livet evangeliet taler om, opplever vi heller ikke ekte samfunn og broderskap. Vi må leve det livet som Kristus levde, der synden ble fordømt i kjødet. Det må dufte av vår ånd at vi er ofret og ferdig med alt i denne verden. Når vi hungrer og tørster etter rettferdighet, kommer Gud oss i møte og åpner sitt rike forrådskammer for oss. Ordet er som en ild som skaper dommer i vårt kjød, og alt det sterke og stolte blir knust.

I evangeliet er det en Guds kraft til frelse som gjør at alle fiender i kjødet kan utryddes og Kristi liv kan komme fram fra vårt legeme. Det er utrolig hva et menneske kan gjøre hvis det kan oppnå noe ære og storhet ved sine gjerninger. Dette er langt borte fra Kristi sinn. Havesyke er også en synd som strider mot hele evangeliets ånd. Jesus var en gave og et offer og attrådde ikke å ha noe for seg selv, heller ikke det å være Gud lik. Når vi drives av Ånden, blir det slutt på all synd. Vi fullbyrder ikke kjødets begjæringer. Gal.5:16-17. Tenk for en herlig frihet det går an å komme til i våre levedager! Alt som bor i kjødet av sympati, antipati, avind, misnøye og hovmod kan bli utryddet, slik at enhet og samfunn opprettes der vi er.