Forbli i kjærligheten

«Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom.8:33-39.

Dette er et fullblods vitnesbyrd av en fullblods disippel. «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» 1.Joh.4:10-11. Her ser vi noe av Guds kjærlighet i Jesus Kristus og hvordan den åpenbares.

«Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel i mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.» Matt.5:44-48.

Å være fullkommen er det samme som å ha seier, det vil si å forbli i kjærligheten i alle livets forhold. Hvis du ikke regner deg selv som et offer, vil det snart komme ting på som skiller deg fra Kristi kjærlighet. Regn deg selv som et slaktefår – sett livet til, og intet kan få deg ut av kjærligheten. Når seier er å forbli i kjærligheten, hva er da mer enn seier? Mer enn seier er når du må ofre for at du kan komme til vekst og få del i en større fylde av kjærligheten.

«Jeg vil mer enn gjerne både ofre og bli ofret for deres sjeler. Skal jeg så bli elsket mindre, fordi jeg elsker dere så høyt?» 2.Kor.12:15. Det at de som burde elske deg høyt elsker deg mindre, gjør jo at du må ofre for å forbli i kjærligheten, og derved elsker du dem mer! Vi skjønner at kjærlighetens vei er den høyeste visdom.

«Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.» 1.Joh.4:16. Kommer man ut av kjærligheten, kommer man ut av Gud, og man kommer inn i et veldig mørke.

«Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» Matt.6:22-23. Et friskt øye har du så lenge du er i Gud – i kjærligheten. Da ser du lyst på alle dem som Gud har utvalgt, du ber for dem og utvikles i kjærligheten ved det du ofrer.

Når brødre strider mot hverandre, er årsaken ofte at de ikke anerkjenner de andres kall. Da synes man gjerne at noen er religiøse. Man kommer inn i hovmod. Når slike brødre får lys, blir mørket enda større; når det syke øyet får «lys», blir mørket bare enda større. Slik vil det utvikles helt til de omvender seg. Det kan gå så langt at de forlater sitt kall, eller de omvender seg.

Vi må alltid forbli i kjærligheten. Samme hvor vanskelig det er, må vi forbli i kjærligheten. Da kan vi stå i Guds tjeneste og redde sjeler fra døden. Vi må være gode mot både onde og gode. I disse forhold finner vi rikelig med anledninger der vi kan komme til hvile. Det er en veldig legedom for ånd, sjel og legeme. Det beste liv vi kan leve er et liv i seier, ja, mer enn seier!