Bitre tanker – bebreidelse

«Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham.» Heb.5:7-9.

Det er det som skjedde i hans kjøds dager som er så verdifullt for oss – det var da verket skjedde. Da tilintetgjorde han døden og dødsriket. Faderen åpnet hans øre, slik at han fikk et stadig større område å være lydig mot. Hvorledes skulle vi lære å høre hvis vi ikke kom i lidelser? I lidelsene ser vi mer av den synd som bor i vårt kjød, slik at vi kan komme til en åndelig utvikling. Dette livet er skjult for de aller fleste troende mennesker.

«Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, da er han oppblåst og forstår intet. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning.» 1.Tim.6:3-5.

Holder man seg ikke til gudsfrykten, kommer man bort fra den sunne lære. Da kommer alt det onde fram. Det er en hel lære om gudsfrykt, og den åpenbares for den som følger Kristus. «Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.» 1.Tim.3:16.

Når du ser inn i gudsfryktens hemmelighet, opplyser Gud deg om det som hører til gudsfrykt. Du må ha trang og lengsel etter et slikt liv. Derfor må våre møter legges an slik at de som har en lengsel etter gudsfrykt kan få næring. Treng deg inn på Gud så du kan få noe skjult manna som kan bli til næring for menneskene. Det må skje i en gudfryktig ånd i visshet om at den aller Høyeste hører dine ord. Bevissthet om dette vil bevirke at mye lettsindighet forsvinner.

«Ikke engang i dine tanker må du banne kongen. Selv ikke i ditt sengekammer må du banne den rike. For himmelens fugler bærer lyden av sted, vingede skapninger melder dine ord.» Pred.10:20. Tenk på dette når du kommer i lidelser. Selv om du ikke forstår alt, må du tro på Gud slik at du ikke kommer i mørke. Å forbanne er kanskje for sterkt, men tenk på hvor nærliggende det kan være å komme inn i noen bebreidende tanker!

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?» Jak.4:1. Her taler Jakob til troende brødre! Hvor kommer bebreidende tanker fra? Det er fra lystene som arbeider i dine lemmer. Korset skal virke over alle disse tanker. Sukk mot brødrene er også bebreidelse. Enhver slik tanke blir en rot som det er liv i – den utvikler seg. Lar du slike tanker leve, kommer dette fram i din ferd i forhold til den du bebreider. Du klarer ikke å være med i det å kappes om å hedre din bror. Det er noe bittert i hjertets rotliv. Det kommer kanskje ikke fram som anklage, men det blir noe ødelagt i hjertet. Slike tanker kan man videreføre i flere generasjoner. Det ligger en forståelse i slekten som ødelegger i uhyggelig grad på grunn av at man har latt en slik bitter rot vokse opp. Det er liv i det, og det utvikler seg. Etter en stund blir slike bitre røtter menneskers virkelighet.

«Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» Heb.12:14-15.

«For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.» Heb.12:6 og 8. Guds nåde er at han gjør med oss som han gjør med sønner. Han gir oss en opplæring. Tenk på Jesus som fikk en slik behandling av sin Fader uten å bli bitter. Tvert i mot hadde han dette forhold til Gud i sitt hjerte: «Rettferdige fader!»

«Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.» 1.Pet.4:19. Når du ser en bror eller søster som står i fornedrelsen og møter saker som ikke har møtt deg, må du være forsiktig i dine tanker. Forakt ikke en som står i fornedrelsen! Du som står i fornedrelsen må overgi din sjel til den trofaste skaper. Ikke bebreid, ikke forbann! Overgi alle dine tanker til ham som danner deg, slik at hans herlighet kan komme fram i deg!

Læren om gudsfrykt er jo også læren om hvetekornsdøden, læren om hver dag å ta sitt kors opp og fornekte seg selv, om gjennom lidelser å komme til herlighet og guddommelig natur. Når Jesus stod fast og var tro mot Guds råd i sitt hjerte, ble hans sanser oppøvd så han ikke vek bort i sine tanker når han kom i lidelser.

«For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.» 1.Pet.3:18. Guds Sønn som bare gjorde godt, behandlet de som en urettferdig mann. Han ba for dem. De urettferdige holdt seg selv for å være rettferdige og aktet Mesteren for å være urettferdig. Så dåraktig kan man bli i sine egne tanker når urettferdigheten har tatt overhånd! Lysten til å rettferdiggjøre seg selv kom nok sterkt fram i Jesus, når han møtte sitt menneske, egenrettferdigheten. Selvlivet vårt skal jo også gå i døden, og da kan vi finne en veldig trøst i ham.

Jesus hadde som mål å føre menneskene fram til Gud. Han var god mot menneskene. Det døden tar, blir borte. Det skal ikke ligge noe igjen som gjør oss til martyrer. Det som hører døden til skal døden ta, og det skal vi ikke befatte oss mer med. På denne måte kommer Guds kraft og Guds visdom fram i oss. Det må være så levende og åpenbart for oss at det får virke når vi står midt i livets forhold.

«Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» Jak.3:10-11. Det må i våre liv bare være det rene og gode oppkomme, det som kommer fra Gud. Bebreider man kona si eller barna sine, kommer det jo fra tanker som har blitt liggende. Dette må enhver ta svært alvorlig, slik at alt dette ryddes helt ut.