Visdom som nådegave og det å være vis

I Korint var det slike som hadde visdoms tale og kunnskaps tale som nådegave. Salomo fikk også dette som nådegave. Det var ingen på jorden som var så vis som ham. Da han var ung, var han full av kraft, og hans visdom var som en veldig flod. Da han ble gammel, gav han sin kraft til kvinner. Også han ødela sin visdom på grunn av sin glans. Begynner man å opphøye seg over det en har fått, har en tatt de første skritt bort fra Guds visdom.

Det finnes vise mennesker som kan gi vise råd, men som likevel ikke forstår å hjelpe seg selv. Slik var det også i Korint. De talte godt og riktig, men de hadde ikke visdom fordi de ikke forstod å praktisere det de så riktig talte om. De manglet det vesentlige for å praktisere, nemlig kjærlighet. Derfor sier også Paulus: «Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.» 1.Kor.12:31. Den bedre vei er ikke en motsetning til nådegavene, men det er en bedre vei til å få nådegavene. Den bedre vei er kjærligheten. Alle nådegaver kan fåes ved tro, men mange får ødelagt sine nådegaver ved sin svakhet for ære av mennesker. Når jeg har visdommen for øye og kjærlighet i mitt hjerte, da gir jeg akt på meg selv og på læren, og så praktiserer jeg det jeg har forståelse for og kunnskap om. Da kommer visdommen fram ved mitt legeme, og det liv jeg lever blir et lys for menneskene og stadfester ordene som jeg forkynner. Selv om man taler riktig, blir man likevel en falsk profet hvis man ikke lever det man taler!

«Men jeg har i mot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg.» Åp.2:4-5. En må omvende seg fra å leve for menneskers åsyn og ta ære av dem. Man har virkelig falt fra noe når man likesom Satan blir kastet til jorden, slik at menneskene kan se på en med lyst. Slik har mange vekkelser strandet. Særlig når Gud velsigner og det blir stort og velsignet, blir man lett fristet til å ta ære av mennesker. Gir man etter her, mister man forbindelsen med Gud.

«Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig – hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem – når Herren får tvettet bort Sions døtres urenhet, og når han får skylt bort Jerusalems blodskyld fra hennes midte ved doms ånd og renselses ånd. Over hvert sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke.» Es.4:3-5. Enhver i kjødelig prakt finner det vanskelig å ta kontakt med oss. Vi er utenfor det etablerte religiøse liv, og der skal vi også være. Utenfor leiren møter vi doms og renselses Ånd slik at vi kan gå Jesus i møte og se ham som han er. Mange bruker sin kunnskap og visdom til å forsøke å finne dagen og timen for Jesu gjenkomst, men de har likevel ikke visdom til å gjøre seg rede til denne dag. Hva hjelper det å vite dagen for Jesu gjenkomst når en selv ikke er rede til å gå ham i møte? Visdommen til å gjøre seg rede er skjult for de vise på jorden.

Menigheten ble født på korset, og den kan bare leve ved doms og renselses Ånd, den Ånd som fortsatt holder menigheten korsfestet med ham. Skal Guds ord fortsatt få virke i menigheten, er det uhyre viktig at vi bevarer omskjærelsens tegn. Ved det tegn Gud gav Abraham, er jødene blitt bevart som Guds folk helt inntil vår tid. Når det gjelder oss, betyr det ganske enkelt at hjertet må omskjæres 360 grader, slik at Satan ikke har noen bro inn i våre hjerter ved den synlige verden. Da åpner Gud våre øyne for den usynlige verden og den visdom som er der, en visdom som langt overgår den visdom som er nedenfra. Slike kan Gud betro sitt ord. Visdommen nedenfra er sanselig, jordisk og djevelsk, men den er likevel attråverdig for menneskene fordi den gir dem fordeler her i verden. Her følger Gud svært nøye med. Han kjenner det skjulte hos menneskene og har aldri tatt feil her.

«Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar i mot hans vitnesbyrd. Den som har tatt i mot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål.» Joh.3:31-34.

De som har visdoms tale som nådegave, er ikke nødvendigvis betrodd Guds ord. Her prøver Gud menneskene igjen og igjen – særlig i forhold til ære og om man vil tekkes mennesker. «Men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.» 1.Tess.2:4. Gud aktet Paulus tro og satte ham til tjenesten. Disse ting må vi stadig minnes om. På grunn av kjødets skrøpelighet er det en avdrift i oss. «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Heb.2:1. Derfor trenger vi også Jesu inderlige formaning til sine disipler og til oss alle: «Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» Mark.13:35-37.