Noen råd og vink til barne- og ungdomsarbeidere

Det er veldig viktig med de rette personer i barne- og ungdomsarbeidet. Det må være gudfryktige mennesker som har samfunn med menighetens tilsynsmann. Menigheten må holdes hellig og ren, ellers ødelegges barna. Hyrdene har et spesielt ansvar for at det ikke glir ut i lettsinn. Vi har heller ikke jordiske aktiviteter og tilbud for pøbler. Våre steder skal ikke brukes til synd og ugudelighet. Det er viktig at de åndelige aktiviteter har første prioritet. Vær god, men fast! Vi trenger arbeidere med visjoner for det arbeid de skal gjøre med de unge. Det nytter å arbeide – det blir frukter av det. «Ethvert strevsomt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.» Ord.14:23. Selv om det til tider kan se noe skrøpelig ut, så nytter det å arbeide. Sinnet må ledes og rettes inn. Av og til må man si klart ifra: Slik er det, slik blir det og slik skal det være. Vi trenger å forstå hva menigheten er og hva som er dens oppgave i endens tid.

Ungdommen trenger å lære ikke å blande seg i andres saker. De som blander seg i andres saker, vil aldri få en stav som blomstrer i menigheten. De må hjelpes til å finne sin plass. Alle som er kommet nær Gud, har fått frykts ånd over livet. Vi må tale om hva menigheten er i Ånds og krafts bevis, slik at sinnene rettes inn og alle forstår hva det dreier seg om.

Hvordan er det på ditt hjemsted? Er du med og styrker gudsfrykten? Da må du i ditt daglige liv drives av Guds Ånd slik at Ånden kan bruke deg til å løse menneskene fra Satans garn. Da må du ikke tenke på deg selv og dine nådegaver, men kun tenke på å være tro mot Åndens virkninger. Når Ånden virker, kan det gnistre av deg. Bli bevart i den første kjærlighet til Kristus! De fleste tjenere som det går galt med, går under på grunn av ære, penger eller kvinner. Vær derfor nidkjær og skvær i ditt hjerte mot all synd og urenhet. Vær omskåret fra slekt og venn etter kjødet. Den som vil ha ære kommer inn i Sauls sinnelag. Det sinnelag er forbannet til evig tid! Husk at du har med den levende Gud å gjøre i den levende Guds menighet. Forkynn derfor korsets ord! La det virke i eget liv, og legg deg menigheten på hjertet. Alle som er kommet nær Gud har frykt over sitt liv. De er i sannhet ydmyke og regner ikke med seg selv og sine nådegaver.

På arbeidsplasser er det ofte noen som vil ha makt over deg som person. Her må enhver stå fast og tjene Gud. La deg ikke vippe av pinnen av onde mennesker og sterke ånder. Bevar likevekten og vær uhyre sterk i ditt innvortes menneske – det psykiske – så du seirer over dem i Herren og i hans veldes kraft. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot åndsmaktene som styrer slike mennesker.

Det er veldig viktig å komme til den stillhet og fattigdom som gjør at man hører Guds tale. Hver dag skal det være vekst og utvikling. Da trenger vi å fornyes i vårt sinns ånd, slik at vi kommer inn i Guds tanker. Ta vare på ditt navn ved å følge Jesus i fornedrelsen. Da får du avsmak for storhet ved ditt eget navn. Alle som har sett storheten ved Jesu fornedrelse, har en avsmak for egen storhet. Det er først i de himmelske boliger at vi skal bli store.

«Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.» Heb.10:19-20. I all aktivitet er det viktig å ha klart for seg at veien går gjennom kjødet, slik at man alltid kan bevares på den nye og levende vei. Det skal bli lysere og lysere til det er høylys dag. Vi skal kunne se hverandre i øynene og si: «Jeg vet hvilke tanker jeg tenker om deg.» Vi må servere noe som er brennende og varmt. En husmor henter ikke en middagsrett rett fra fryseboksen og setter den på middagsbordet. Må vi tjene hverandre i kjærlighetens kraft! Da kommer vi aldri ut i kulde og bitterhet.

Livet er mer enn maten og legemet er mer enn klærne. Det er lett å peke på det ytre og øve et påtrykk når det gjelder ytre forhold. Vær forsiktig med det. Du kan lett bli en fariseer. Luk.11:39-41. «Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere!.» Hvis man ikke gjør dette, blir man en blind veileder for blinde. En som er blind kan bare lede andre blinde. De seende skjønner jo selvfølgelig hvem som er blind.

Trangen til å greie opp, herske, peke finger og så videre er hundetjeneste. Det har ingen ting med evangeliet å gjøre. Det er ren fariseerisme. Tenk å gi alt dette til almisse, slik at en blir seende og kan fryde seg over det Gud gjør. Press ikke menneskene inn i sekteriske forståelser. Det er en avsporing i forhold til det som er menighetens kall og oppgave.

«Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige.» 1.Tim.2:9-10. En ekte datter av Sara kjenner i sitt hjerte hva som er tekkelig og godt for henne. Det er ikke behov for noe ytre påtrykk om dette. Vår oppgave blir å vekke gudsfrykten. Vi skal ikke uniformere menneskene. Vi skal ikke legge dem under loven og ta fra dem øret for evangeliet. De fleste har en naturlig sans for det som virker godt. Dersom noen skulle kle seg svært usømmelig, kan jo de modne søstre formane i all godhet.

Tal Guds ord og vekk gudsfrykten. Lær menneskene å vandre for Guds åsyn. Det er vår oppgave. Ha omsorg for fårene og gi dem føde. Det koster noe å få fram føden. Slik er det i det naturlige, og slik er det i det åndelige. Det er fedrene som kan gi denne hjelpen. Man kan ikke gå utenom hyrden når en skal greie opp i menighetsforhold.

«Likesom dere altså tok i mot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse.» Kol.2:6-11.

Det er et matematisk forhold mellom antall kvadratmeter seil og tyngden i en båt. Noen ungdommer kjører med alle seil oppe selv om det er lite tyngdeballast eller tyngde dypt nede i rommet i båten. Hvis man roser slike, heiser de gjerne enda et seil så de kullseiler. Da er man med på å ødelegge dem. Det er selvfølgelig dårskap å gjøre slikt.

Det er noe som heter å stikke fingeren i jorden og tenke etter hvor man har kommet fra. Det trenger man for å bli bevart i ydmykhet. Mange har i sin uforstand heiet fram slike som det har blitt mye arbeid med i ettertid. Har du vært med på slikt dårlig arbeid, er det godt om du får dette ned som ballast i kjølen, slik at du får hjelp til å bli bevart. Mange hyrder fikk vanskeligheter på grunn av at enkelte i vekkelsestider foretok kraftige raid i uforstand, og andre måtte arbeide hardt for å holde det på rett kjøl. Noen var så høyt oppe at de talte i ett kjør, selv når de aller eldste var til stede. Flere slike ble i den tiden satt tilbake i løpet. Det tar tid å bygge opp tillit igjen. Går man med tanker om at man ikke har kommet nok fram, er man selvklok.

Noen reiser til andre menigheter uten at noen av brødrene på hjemstedet vet om det og uten at det skjer i samfunn med de som har et hovedansvar i menigheten. Brødre som sendes ut må jo ha fulgt Jesus i fornedrelsen, ellers blir de ødelagt. All slik virksomhet må skje i broderskapets ånd.

Foreldrene må oppdra sine barn slik at de blir gudelige og ikke ugudelige. Dette ansvaret ligger på foreldrene. Også i menigheten må barna lære å lyde. Veloppdratte barn vil for eksempel vanligvis ikke drive hærverk på menighetens eiendommer. Skulle slikt skje, må regningen sendes til dem som bevisst har forvoldt skadeverk. De må jo lære at slik oppførsel ikke blir akseptert. Vi skal ikke drive arbeid for pøbler. Det er urettferdig å arbeide med pøbler mens vi ikke tar oss av de vi egentlig skulle arbeide med.

Vi må arbeide med våre barn slik at de blir kristelige. Vi må gjøre menigheten og de brødre og søstre som har kjempet og stridt for menigheten store for dem. Noen barn er forsømte og har ikke hatt gudelige oppvekstvilkår i sine hjem. Hele hjemmet kan ha vært verdslig. Her må vi formane og vekke den rene hu.

Det må være en frihet i hjemmet der barna kan si sine meninger. Man kan si ting som er interessante for barna også. Vær ikke så rask til å greie opp hvis en har forgått seg. Ta det opp en god stund etterpå – en dag hjertet er åpent og det er ro i sinnet. Da knyttes hjertene sammen. Far kan for eksempel fortelle hvordan han selv hadde det – hvor svak han selv var. Vær ikke en skolemester som skal arrestere så raskt. Det har ofte en dårlig virkning.

Vi må følge med på ansiktsuttrykket. Kanskje barnet tviler på at du virkelig er glad i det. Takk barnet for den støtte og hjelp det har vært til. Gi det en gave. Da blir barnet glad i deg og orker som oftest ikke å gå ut i verden. Ofte vil små ting ha en stor virkning. Det har også en veldig virkning når en ung bror eller søster gjør noe for de yngre. Da knyttes det bånd med evighetsbetydning.

Gjør noe for barna selv om barnas situasjon ser vanskelig ut. Vekterne skal aldri tie den hele dag eller den hele natt. Våre bønner kan være med på å hindre synden og djevelens arbeid. Det er en kamp i åndeverdenen og vi må stride. Barna og ungdommen bør være i vår bevissthet natt og dag. Ved bønn banker vi på igjen og igjen for at Gud skal virke i dem. Selv om det ser aldri så galt ut, må vi aldri slippe noen. Noen holdes oppe fordi du strider for dem. Den dagen du gir opp kampen går de «rett ned». Så lenge vi ber for en sjel, holder Gud sitt arbeid med sjelen ved like.

På vekkelsesmøter må man spille på sjelen – det er Faderens dragelse til Sønnen. Noen har spesielle evner til dette, enten ved tale, sang eller musikk. De som har ansvar for slike møter, må forberede seg på en helt annen måte enn til vanlige møter. Lev deg inn i den situasjonen at din sønn eller datter har falt ifra og trenger å omvende seg – da får budskapet en nerve og en appell.

I ordets framførelse er det jo også et element av skuespillertalent. Legg ikke opp et vekkelsesmøte som et vanlig møte. Det må forberedes, og man kan ikke tale om Kristi død og utdyping av lærdomsformen ved slike anledninger. Luk vekk de som ikke har nåde over seg i slike sammenhenger – slike møter må styres og organiseres på en annen måte enn vanlige møter. Evangelisten som har nådegave til å tale til syndere må mer fram på slike møter. I tillegg må musikken være levende. Noen har nådegave til å synge slik at de vekker syndere med sin sang. Vær fintfølende og kom på bølgelengde med de som trenger omvendelse, slik at du kan lokke, være tiltrekkende og bevege deres indre.