Vår arvelodd i lyset

Vi er Guds verk og er kalt til å bli skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset. Kol.1:12. Likesom Israel måtte kjempe for sitt land, må også vi kjempe for vår arvelodd i lyset. I Israel var det en lov om at ingen kunne gjøre seg stor på sin brors arvelodd. De som urettmessig hadde tatt sin brors arvelodd måtte endog gi grøden av det tilbake. 2.Kong.8:1-6. På dette kan vi klart forstå at vi ikke kan bli noe utenfor vår arvelodd. Kun når vi faller til ro på vår plass i legemet, vil Faderen kunne arbeide med oss. Der har vi også nok av fiender å bekjempe.

Da Gud skapte Adam og Eva, gav han dem en fri vilje, men de valgte feil. Egenviljen ble bundet til synden i kjødet, og det ble en utvikling på dødens vei. Mange har dessverre tråkket disse dødens veier i årtusener siden syndefallet. Jesus brakte liv og uforkrenkelighet fram for lyset. Skal man inn på livets vei må man kjempe mot lystene i kjødet.

Gud har gitt de ulike mennesker forskjellige nådegaver, men nådegavene blir ikke menigheten til gagn hvis man ikke er et heloffer. Nådegavene kan være nedgravd i jordiske ting, og ofte er det fienden som styrer dem. La oss derfor stride troens gode strid og gripe det evige liv. Vi omgjør prøvelsene til evig liv ved at lystene i kjødet ikke får makt i vårt legeme. Derved kommer også nådegavene fram, og vi utvikles og blir til gagn for menneskene. Det er Gud som innsetter i menigheten. Det må enhver av oss ydmyke oss under og glede oss over. Bruk det Gud har gitt deg til oppbyggelse for Kristi legeme.

Vi er kalt til å bli et rettferdighetens våpen for Gud, et instrument til å løse menneskene ut fra nød og fortvilelse som de som oftest har kommet i på grunn av lystene i kjødet. Tenk for en herlig oppgave å få være med på å snu denne utviklingen – å redde sjeler bort fra syndens og dødens veier.

Mange som tidligere var syndens slaver og tjenere er nå blitt frigjort. De kommer ut av sine vaner, får gjort opp sine saker og får Satan under sine føtter. De blir frigjort fra synden og kan være Guds tjenere. Det er helliggjørelse som skikker oss for vår arvelodd i lyset. Rom.6:22. Er vi tro og renser oss i lyset, vil vi først bli fullkomne etter samvittigheten, deretter blir det en vandring i lyset til mer og mer likedannelse med Sønnen.

Vi har fått en misjon å fullføre. Vi arbeider for å redde inn de Gud vil redde, og vi kan være helt fri fra det å tekkes mennesker. Menigheten blir så stor eller så liten som Gud vil. Vi må uanfektet av dette fullføre vår misjon og den gjerning vi har fått av den Herre Jesus. Dertil gir Gud oss også midler og nådegaver. Ved den teknologiske utviklingen har vi misjonsmuligheter som aldri før. Det er derfor veldig viktig at vi har noe å forkynne menneskene, at vi har livets ord som har brakt velsignelsens regnstrømmer over vårt eget liv.

Salig er hver ungdom som fra tidlig alder forstår å være med i dette arbeidet og som gir til Guds rike alt han har av tid, krefter og penger. Gud vil gjerne se resultater og ha omsetning på de gaver og muligheter han har gitt oss. Salig er hver den som kommer dypt inn i offerlivet fra sin ungdom av og forblir fast i pakten helt inntil enden. Disse lærer Gud å kjenne. De opplever Guds omsorg og kan forkynne evangeliet med begeistring.

Forkynn derfor ordet om korset i troens fulle visshet! Forkynn Kristi liv og Kristi dyder både ved ditt liv og din tale! Ordet om korset er en kraft til frelse for hver den som tror. På korset ligger frelsen og utfrielsen. Der ligger vårt håp, der ligger vår framtid, og der ligger vår evighet. Er vi død med Ham, skal vi også leve med Ham.

Det er derfor veldig verdifullt å være tålmodig i trengselen og å løpe i den kamp som er oss foresatt. Når høsten kommer, kommer også fruktene fram. Salig er hver den som er tro i livets såtid. Han vil få en høst etter kjærlighetens bud. Vi er kalt til å være levende stener som ved livets forhold får del i en utdannelse som gjør at vi kan lyse og funkle midt i våre trengsler.

Troskjempene Josva og Kaleb er gode eksempler på vandringen i Ånden. De skulle innta løftets land, og vi skal få del i guddommelig natur. For Josva og Kaleb gjaldt det at hvert sted de trådte på med sin fot skulle være deres. De måtte kjempe seg fram og ta landet ved kamp, og det var ingen som overga seg godvillig til dem, bortsett fra gibeonittene. Det at de ikke tok alt sammen i strid slik Gud hadde befalt dem, ble en veldig forbannelse for Israel.

For oss må det også skje en død over lystene i legemet. Da blir vi en Guds bolig. Alle som oppreises til å bli en Guds bolig, føres sammen og blir et tempel for Gud, som en brud pyntet for sin brudgom. Gud selv vil være sammen med oss i det nye tempel på den nye jord. Det er veldige forjettelser i evangeliet. Ta derfor vare på din arvelodd i lyset, så skal en strøm av velsignelse flyte fram fra ditt legeme for hvert skritt du går fram på korsets vei. Kanskje det inntil nå har vært noen fjellbygder som har vært vanskelige for deg å innta, men det er ikke for sent. Kaleb var full av kamplyst i en alder av åttifem år. Han stred i troens fulle visshet og i seierens ånd, slik at frykt kom over hans motstandere.

La oss også be for dem som står i spissen for denne veldige Guds hær i dag, de som Gud i en særlig grad har oppreist til å være et vern for folket. La oss stride sammen med dem, la oss be for dem, velsigne dem og støtte dem av hele vårt hjerte, så vi sammen kan være med å løse menneskene ut fra synden og mørket og åpne for dem inn til lysets rike.

«Jeg strekker meg ut etter det som ligger foran,» sa Paulus, «og jager mot målet og den seierspris som Gud har kalt meg til der ovenfra.» Lovet være Gud at han har oppreist førere iblant oss som forstår å lede menigheten fram til det mål Gud har satt for sin menighet. Må ingen bli rik og mett, men må vi være brennende i vår ånd så vi kan være med i den framdrift i Ånden som alle de hellige har vært besjelet av.