Salige er de saktmodige …

«Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden». Matt. 5, 6. Dette ord er sikkert et mindre påaktet ord. Men det er særdeles bemerkelsesverdig! Og just nå i våre dager er det mere slående enn noen sinne! Kamp og strid som aldri før, på alle måter, i alle dimensjoner! Et forferdelig maktbegjær! Sinnsvake kriger både mellom personer og mellom nasjoner!

Og så er det til syvende og sist ingen av partene som skal vinne noe som helst av alt det de krangler og slåss om .... Men de saktmodige og stille, de fredsommelige, de som overlater det hele i Guds gode hånd, de som ikke krangler eller slåss om noe av det — de skal arve alt sammen!!! — — —

Vidunderlige avgjørelse! Vidunderlige domsavgjørelse! som ikke kan appelleres til noen høyere domstol ettersom det selvsagt ikke finnes noen sådan. —

Dette minner meg nødvendigvis om en fortelling i en skolebok: To gutter trettet om eiendomsretten til en nøtt som de fant. Den ene så den først; men den andre fikk først fatt på den. En større gutt kom til, og tilbød seg å avgjøre eiendomsretten. Han knekket nøtten, ga så den ene halvpart av skallet til den som så nøtten først og den annen del av skallet til den som først fikk fatt på nøtten, «og denne», sa han, idet han puttet kjernen i sin munn, «er for meg, fordi jeg avgjorde tretten for eder».

Dette var så å si en guddommelig rettferdig avgjørelse, i full harmoni med Matt. 5, 6. Fredsstifteren var verd nøtten. De andre var knapt nok verd et halvt nøtteskall.

Tenk — om kvinnene, ved levende tro på Peters ord, av levende erfaring kunne vitne tungvektig idag om hva man vinner både i eget liv og i andres liv ved å pryde seg med en stille og saktmodig ånd, istedenfor å ville råde og dominere og motsi, og trette med sine menn, og andre, i denne verden om alskens bagateller! Ja — tenke seg til!!!

Vi går inn til hvilen fra alle disse dumheter, vi som er kommet til troen. Er du en av dem? Hvis ikke, så skynd deg å bli det! Det haster. —