Den nye og levende vei

Døden over synden i kjødet ble ikke fullbrakt i ett nu. Gud gav ikke Jesus lys over alt på en gang. Nei, det var en ny og levende vei som Gud hadde ferdiglagt for oss mennesker, som Jesus innvidde. Den gikk gjennom Jesu kjød, han som hadde det samme kjød som oss. Derfor innvidde han den for oss inn i helligdommen. Hebr. 10,19-20. Vi leser om Jesus: «Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.» Lengre ned kunne han ikke komme. Fil. 2,5-9.

Da var Jesu verk fullbrakt. I den fornedrelsen var all synd i kjødet dødet, den som stengte menneskene fra det aller helligste. Og da Jesus ropte at det var fullbrakt, revnet forhenget i templet fra øverst til nederst. Nå var veien inn i helligdommen åpnet. Nå var den nye og levende vei innvidd for oss, men veien gikk gjennom hans kjød, som også er vårt kjød. Hebr. 10,19-20.

Fallet kom inn ved ulydighet, som er hovmod. Nå ble fallet gjenopprettet ved lydighet og fornedrelse. Hebr. 5,8-10. Det var på den veien Jesus hver dag fornektet seg selv og tok sitt kors opp, og inviterte den store skaren som fulgte ham, til å følge etter ham.

«Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem: Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14,25-27. «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» V. 33.

Dette er ikke tomme ord. Det høres vanskelig ut, men så er det også en veldig herlighet vi vinner og får del i ved å følge ham. Det var på den veien Jesus fikk del i hele guddommens fylde legemlig. Det han innbød oss til som disippel, var å få del i hele guddommens fylde for den som lyder ham. Kol. 1,19 og 2,2-3 og 9-10. «Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.» Hebr. 11,1-2.

Å få menneskene til å tro på evangeliet når de ikke er trett av synden, er umulig. Finner en noen som er trett av synden, da er det håpefullt. Det var troens lydighet Paulus skulle føre dem til, og kommer de ikke til lydighet, får de ikke del i den herlighet evangeliet gir.

Nesten alle forbinder lydighet med loven. Evangeliet forbinder de med en gave som ble fullbrakt på korset, og som gis oss ved tro. Vi er fullkomne i ham, og han er vår rettferdighet. - Dette er jo lettvint, og massen følger den brede vei. Men det som var sant i Jesus, blir aldri sant i dem. Det forventer de heller ikke. Det regner de med skal bli sant når de kommer til himmelen. - Kjære bror og søster, du er blitt bedratt, og alle som ikke elsker sannheten, skal bli forført. Les 2. Tess. 2. I vers 13 og 14 står det: «Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, som han kalte eder til ved vårt evangelium for at I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.»

Jesus vant sin herlighet i sitt kjøds dager, og vi vinner den også ved å elske sannheten. Vi formanes: «Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss.» Det blir på samme måte i våre kjøds dager.