Disippel og den tilregnede rettferdighet
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, - - - og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28,19-20.
«Om noen kommer til meg og ikke hater - - - endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14,26.
Her ser vi hvilket oppdrag apostlene fikk av Jesus. Det var ikke bare å komme til korsets fot, slik mange såkalte evangelister og religiøse sanger innbyr til, for at de der skal legge sin syndebyrde av. Gjør de det, regnes de for å være kristne og født på ny. Men Jesu innbydelse til å følge ham var av et helt annet innhold, og det var det innholdet apostlene skulle gi menneskene når de innbød dem til å komme til Jesus. De skulle gjøre dem til disipler.
Jesus hadde talt slik at mange var kommet til troen på ham: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til troen på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Joh. 8,30-36. Og vi vet hvordan det utviklet seg. Da han ville gjøre dem til disipler, begynte de å hate ham. Slik er det også idag. Mange av dem som kaller seg kristne, og mener at de er født på ny, ville bli evangelistens fiender hvis han ville gjøre dem til disipler. Men det oppdraget bryr han seg ikke noe om. Evangelisten vil ha ord på seg for å ha store vekkelser, og vil ikke ta den risiko at disse mange skulle bli fiender og gå sin vei.
Selvfølgelig er ikke disse såkalte evangelister selv disipler eller født på ny. Paulus sier allerede på den tid: «For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning, men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.» 2. Kor. 2,17.
«Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.» Jak. 1,18.
Her ser vi at vi blir født ved sannhets ord, og det var det Jesus sa: «Og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» De ville ikke erkjenne at de var treller, men Jesus forklarte dem: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens trell.»
Den som ikke elsker sannheten, kan ikke bli virkelig fri. Han kan heller ikke få del i helliggjørelse av Ånden, slik at han kan vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2,11-14. Apostelen skriver: «Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.»
Det er sant som Jesus og apostlene har skrevet og sagt, at det skal komme mange forførere, som lever i synd, « - - - slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende deg fra.» 2. Tim. 3,1-8.
Det er de som elsker sannheten og ønsker å bli frigjort fra synden som blir født på ny. Da får de kraft til å hate sitt eget liv og bli Jesu disipler.
«For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet.» Rom. 4,3-4.
Det er et herlig skriftsted for alle som ikke vil være lydige mot evangeliet, at våre gjerninger ikke duger, og at det bare er troen på Jesus som betyr noe. Da tilregnes Jesu rettferdighet oss, og Gud ser oss gjennom Jesus som rettferdige. Dette bedraget lever millioner på.
Da Abraham trodde Gud, trodde han på det løfte Gud gav, og Abraham ventet på oppfyllelsen. Han fikk en prøvet tro som er blitt lovprist av både Gud og mennesker. «Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunne tilregnes også dem, og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.» Rom. 4,11-12.
Abraham ble ledet ved å tro Gud, og han etterlot seg troens fotspor. Dermed kom han inn i den troens lydighet Paulus hadde fått apostelembede for å virke blant alle hedninger. Fordi Abraham var lydig og vandret i tro, oppnådde han løftet. Det betyr at når vi tror på Jesus, har vi også fått et løfte om at han skal fullføre en gjerning i oss. Fil. 1,6. «La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet.» Hebr. 10,23.
Når en læregutt begynner i en lære, da ser man ham allerede slik som mesteren, hvis han er tro og ikke gir opp. Vi ser at det som mesteren kan og er, det tilregnes ham fra den første dag han underskriver lærekontrakten. Hva er så lærekontrakten? Den er som skrevet står: «Eller vet I ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse.» Rom. 6,3-5.
Det var også dette Jesus talte om da han sa at vi skulle gjøre alle folkeslag til disipler: «- - -, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» - Etter at de har skrevet under lærekontrakten, kan man begynne å lære dem. Mange forsamlinger er ivrige for å få dem døpt, for da skriver de seg inn i forsamlingen. Men det er veldig få som tenker på at det er en lærekontrakt, og at de da etterpå skal lære dem å holde alt det som Jesus har befalt.
Det går ikke an å døpe til døden noen som ikke hater sitt eget liv. Det ville jo da bli skuespill. «Eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn.» Kol. 1,22. Dette var den gode gjerning Gud hadde begynt i kolossenserne, og som Paulus var sikker på han skulle fullføre. Men det var: «- - - så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir.» Da skulle det bli fullført.
