Enfoldig tro

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.»

Eva var så enfoldig at hun ikke hadde noen tanker om det treet hun ikke skulle ete av. Hun hadde ikke en gang sett på treet. Først da slangen begynte å snakke om treet, ble hennes tanker fordervet og vendt bort fra den enfoldige troskap.

«Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok, og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.» Åp. 22,18-19.

Det står om Antikrist: «- - - han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud.» 2. Tess. 2,4. Han gjør det motsatte av hva Jesus gjorde (Fil. 2,5-9) og dårer menneskene ved å bortforklare Jesu fornedrelse.

Vi leser at Jesus, da han var i Guds skikkelse, av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg. Da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, osv. - De enfoldige tror dette slik som det er skrevet. Antikrists ånd, derimot, forklarer at alt dette skjedde på korset, da han døde for våre synder.

Leser vi f. eks. at Jesus etter kjødet er kommet av Davids ætt, da begynner Antikrists ånd å forklare at Jesus ikke hadde den synd i kjødet som David hadde. - De enfoldige tror det slik som det står i Rom. 1,3. Og leser vi at Gud fordømte synden i Jesu kjød, forklarer Antikrists ånd at det var i menneskenes kjød, og mange som har trodd det som står skrevet, får sine tanker vendt bort fra den enfoldige tro.

Leser vi Hebr. 2,14-18: «Ettersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, - - -», så begynner de å forklare at det ikke var et kjød som vi har, men som Adam hadde før fallet. Han ble ikke fristet som oss, nei, så lav var han ikke. Han ble fristet som Adam før fallet. Hebr. 4,14-16. Slik kan vi fortsette å lese om Jesu fornedrelse. Men slangen bortforklarer det, og manges tanker blir vendt bort fra å lese Bibelen slik som det står. På bibelskoler er de i slangens tjeneste. De har mange forskjellige forklaringer på Guds ord for å finne den letteste vei, så de kan samle mange mennesker. 2. Kor. 2,17.

De trekker fra og legger til, og menneskene får en annen Jesus og et annet evangelium. Det tåler de gjerne. 2. Kor. 11,4. Johannes sier at vi kan kjenne Antikrists ånd på at den ikke bekjenner at Jesus er kommet i kjød. 1. Joh. 4,1-3 og 2. Joh. 7-8.

Hvis noen begynner å forklare og forklare når du i all enfoldighet leser Guds ord, og ikke gjør deg noen tanker om at det kan være annerledes, da er det slangen som kommer til deg som han kom til Eva. «Ta eder i vare!» 2. Pet. 1,20-21. Slangen er særlig virksom på bibelskolene. Dette er et stort alvor. Les 2. Tess. 2,11-12 og særlig 2. Pet. 1,20-21.

Jesus sier: «I må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene, jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Matt. 5,17.

Dette er de religiøse enige i, og de sier: Det gjorde Jesus i vårt sted. - Men to bud i loven er de ikke enige i at Jesus oppfylte i vårt sted. Det ene er å gi tiende. Den mener de at vi fortsatt må betale. Dette skriver de bøker om. De henviser bl. a. til Matt. 23,23: «Ve eder, i skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.»

«Det andre ikke lates ugjort.» Altså mener de religiøse at vi må fortsette med å gi tiende. Ved denne påstand må en si som skrevet er: «- - - For at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster.» Ef. 4,14. - Jesus talte jo til dem som var under loven. Matt. 23,2-3.

Jesus oppfylte loven - ikke i vårt sted, men for at vi skal følge etter i hans fotspor. Hva er hans fotspor? Det er å gi seg selv som et offer. Han ga ikke tiende, men alt. Det var også hans forkynnelse når han kalte sine disipler: «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14,33. Paulus sier slik: «Alt gjør jeg for evangeliets skyld.» 1. Kor. 9,23.

Dersom menighetsforstanderne skulle forkynne dette, og gi frihet i spørsmålet om penger, vet de av erfaring at det ikke blir gitt mye. Derfor gjør de tienden til en samvittighetssak. Det må en si er kløkt i villfarelsens kunster.

Det andre budet er om sabbaten. Det brukes en masse skriftsteder i det Gamle Testamente. Den gang var det veldig nøye at sabbaten ble holdt. Det var en dag i uken de skulle holde den og ikke gjøre sin egen gjerning. De skulle kalle sabbaten for lyst. «- - -, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -» Es. 58,13.

Under loven hadde de dette bud, og det var vanskelig å holde. Jesus skulle ikke avskaffe dette bud, men oppfylle det. - Det blir som med tienden. Han skulle gjøre alle dager hellige. Han gjorde aldri sin egen vilje, og førte aldri tomt snakk. «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Det var ikke bare én dag i uken han oppfylte loven, men alle dager - til alle døgnets tider.

Slik blir det også for oss som er hans disipler.