Apostelens innsikt i Kristi hemmeligheter
Paulus som fange

Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for eders skyld, I hedninger. V. 1.

I dyp beundring over hva Gud har gjort for hedningene, bøyer Paulus sine knær og takker Gud fra dypet av sin sjel for hva han har gjort for disse stakkars mennesker som i generasjoner hadde levd i mørke og uvidenhet. Han hadde nylig avmalt for dem, hvorledes de ved innpodning i legemet var nådd frem til like rettigheter med jødefolket.

Han som fór opp i det høye, ga menneskene gaver og bortførte fanger, hadde også fanget Paulus og satt ham som hedningenes apostel. Paulus følte seg som fange for hedningene. Han var bundet i Ånden til de sannheter som særskilt vedrørte dem. Guds Ånd bandt hans syn og førte ham til åpenbaringer som avslørte Kristi verk for hedningene så grundig, at deres tro ble en fullviss innsikt i ting som var skjult for tidligere tidsaldre.

Har du en hyrdes — og en lærers gjerning, og du elsker de får og lam Gud har gitt deg å vokte, så vil også du for deres skyld være bundet i Ånden som en Jesu Kristi fange. Du begrenses for deres skyld, likesom en god mor er begrenset som en fange for sine barn.

Når en mann prediker Ordet og avler barn i Kristus, og han deretter forlater dem, som om disse ikke vedkommer ham, da er han likeså hard og ufølsom som en mor som forlater sitt diende barn.

Det er Jesu Kristi kjærlighet som tvinger oss til å innta stilling som Jesu Kristi fange for lammenes skyld. Velsignede stilling, og lykkelige barn som avles ved tro av så samvittighetsfulle Guds redskaper.

Jeg har sett mange eksempler på at det har vært prediket evangelium, så syndere er blitt frelst. De unges øyne har strålt av glede. Men så hender nær sagt bestandig det sørgelige, at predikanten reiser sin vei og etterlater likeså ubarmhjertig sine barn som strutsen forlater sine egg i ørkenens hete sand.

Det må på ingen måte være så blant oss. Vi skal vokte lammene inntil de blir får, siden skal vi holde på å røkte dem ennå videre fremover. La oss be Gud om sinnelag til å bli Jesu Kristi fange for deres skyld. Det er nær sagt bare den ærefulle del av arbeidet å predike Ordet for syndere. Den møysommelige og mindre synlige gjerning kommer under oppdragelsen, under den stadige røkt.

Sådan kan en mors gjerning være lite påaktet, men det hun time for time hele barndommen og ungdommen igjennom planter i barnas hjerter, sitter som nagler og danner grunnvollen for livet.