Skapt til gode gjerninger

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem. V. 10.

Gud sier til Moses: Jeg er den, jeg er. Han er far til alt som kalles barn både i himmelen og på jorden. Han er skaperen, og vi er hans verk. Han dannet oss av en leireklump og blåste livets ånde i vår nese, så vi ble til en levende sjel.

Hvor dypt vi kan hvile, når vi lar Gud være: Jeg er, og vi er, hva vi er, nemlig «hans verk». På den plass vil vi lett forstå meget av det man ikke noen gang vil komme til å forstå, når man setter seg opp som et bitte lite «Jeg er» ved siden av ham, som dannet oss.

Det er kun ved Satans virkninger mennesket kommer til det resultat at det er noe.

Ikke engang som frelst er vi noe, for Kristus er der vårt liv.

Gud har omhu for sitt verk, vi kan hvile ganske trygt. Ikke alene er vi hans verk i kjød og blod, men også hva vi skal utføre i livet har han forut beredt, og det beviser aller best, at vi er hans verk. I sitt verk har han nedlagt evner og krefter til å fortsette sitt verk i de forskjellige tidsaldre og blant de forskjellige folkeslag. Selv er han beskytter av både verket og de gjerninger som forut er lagt ferdig.

Apostlenes gjerninger var grunnleggende for hele kristenheten. De var forut beredt. Senere har Gud puttet inn hellige menn og kvinner iblant folkene. Det oppstod menn som Luther, som snudde opp ned på det bestående ved de gjerninger som forut var lagt ferdige. Jo mer disse hellige menn trengte inn i de forut bestemte gjerninger, desto kosteligere ble deres liv og virke i Guds øyne til menneskenes gavn.

Nå er det vår tur å vandre i hans gjerninger og i hans lys. Han kjenner tidsånden vi har å bekjempe. Han visste på forhånd om at vi skulle leve i en tid, da man velger seg lærere i hopetall, ettersom det klør dem i øret. En tid, da falske lærere lurer inn falske lærdommer som leder til fortapelse, 2. Pet. 2, 1, en tid da man lærer og lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse, en tid da man har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft.

Til imøtegåelse av all denne elendighet har Gud forut beredt våre gjerninger, og jo grundigere vi kan få blottet dårskapen i Guds lys, desto større hvile og desto mer fullkomment utfører vi det Gud la ferdig for oss.

Dommen begynner med Guds hus, 1. Pet. 4, 17. Derfor faller det i vår lodd først og fremst å kaste lys over de bånd, hvormed Satan binder Guds barn innen de religiøse forsamlinger. Disse hans elskelige må løses i den grad og i det forhold de er skikket for å motta hjelp og forløsning. Men dessverre er mengden av dem allerede ødelagt ved vantro og dårlige ernæringsforhold. Hyrdene har gjennem årene voktet seg selv og ikke den Guds hjord de var satt til å vokte. Derfor sitter nå fårene der som forstenede og forherdede mumier, når de hører Guds Ord.

Det lyder i deres ører som dom, dom, dom. I denne dom skulle de ha beseiret alt som var underlagt dommen, men nå blir Ordet dem selv til dom, fordi de i rekker av år har sovet en tung søvn, som vanegjengere til kirkebenken.

Frihet, frihet og atter frihet er det skalkeskjul og den hyklerkåpe, hvorunder vår tids religiøse ledere søker å samle sine kyllinger. De lover frihet, skjønt de selv er vanartens treller. 2. Pet. 2, 19.

Visstnok finnes det også i vår tid hederlige unntagelser, men hvem av fårene har forstand på å la seg lede av unntagelsene? Når da disse til og med forkynner det forargerlige korsets ord, faller det mer i smak for det kjødelige menneske å vende seg dit, hvor man slipper lettere fra det.

Frihet utenfor Guds vilje og Guds bud er av en fader djevelen. Frihet utenfor Kristi lidelsessamfunn, lys og blodets rensning fører til fortapelse. Denne frihet gir kjødet rike anledninger.

Guds frihet ligger med alle sine ytterste begrensninger innen frihetens fullkomne lov. I denne frihet blir vi ikke glemsomme hørere, men gjerningens gjørere. I disse gjerninger er vi salige, Jak. 1, 25.

All annen frihet er frihet for kjødet og hensetter mennesket i syndens trelldom.