Guds akerland

«I er Guds akerland». 1. Kor. 3, 9. Før var vi Satans akerland. Han tilsådde oss, og det grodde alle slags onde frukter; men Jesus har kjøpt oss til Gud med sitt blod. Åp. 5, 9.

Vi som nå har tatt imot denne forløsning i Jesus Kristus, fra Satans makt og til Gud, vi må også være oss bevisst at vi er gått inn i den nye pakt. Vi forplikter oss til ikke å la andre så i oss, enn Gud og hans medarbeidere. Her trenges det at vi våkner opp for at vi er Guds akerland.

Vi forstår det godt når det gjelder det jordiske. Når vi har kjøpt et akerland, så har ingen annen rett til å så der, og ingen vil heller finne på å gjøre det. Men Satan spør ikke etter lov og rett. Han sår der han kommer til, og bruker sine mangfoldige håndtlangere. Derfor står det til oss ikke å motta annen sæd enn Guds ord. Her må vi være tro i pakten.

Jesus kjøpte oss som et villniss; men Ånden har begynt sitt dyrkningsarbeid, og vi må tåle nådens opptuktelse til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden. Tit. 2, 11—13.

Hvis vi åpner oss for alle slags såmenn, blir vi lik en landevei. Vårt hjerte er da ikke istand til å fatte Guds ord, og den onde røver det bort. Matt. 13, 19—23. Og hvis jeg ikke for enhver pris vil bli frelst, så er hjertet mitt en stengrunn. Du som tror at du kan søke det deroppe og samtidig det som er på jorden, kan heller ikke dyrkes. Mon ikke de fleste har det slik? De sitter på møtene, og Ordet såes i deres hjerter. De tar imot det, men det bærer aldri frukt. Verdens bekymring og rikdoms forførelse kveler Ordet. Det motsatte skjer ikke.

De vil gjerne holde seg i menigheten og vil gjerne at Gud skal dyrke dem. Jesus har jo også kjøpt dem med sitt blod, men de er ikke trådt inn i den nye pakt. De har ikke oppgitt alt, men elsker verden og de ting som er i verden. Alt Guds ord som de mottar og all velsignelse de nyter i menigheten, blir dem til forbannelse. «For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud; men bærer den torner og tistler, da er den udugelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.» Hebr. 6, 7—8.

Det hjelper ikke bare å skjære av den gamle planten over jorden og således synes bra for menneskene. Mange strever med det, men stadig vokser det opp noe av det gamle. Nei, hver plante som vår himmelske Far ikke har plantet, må rykkes opp med rot. Det vil si at verden må ut av ditt hjerte. Gud ser til hjertet. Han ser de røttene som står under overflaten, og dem får du aldri vekk før du begynner å leve for Guds åsyn. Da renses hjertet fra alle røttene fra den gamle plantning, og du slipper alt det strev for å holde overflaten ren for menneskers åsyn.

«Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.» Denne står fast i den nye pakt. Han har ikke delt hjerte, han forstår ordet. Du må være helhjertet om du skal forstå Guds ord. Da gjør Ånden det levende for deg, og det bærer frukt i ditt liv. Det kan ikke annet. Du er Guds akerland, til ære og pris for ham. «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler». Johs. 15, 8.