Lovløshetens hemmelighet

«For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien.» 2. Tess. 2, 7.

Hvori ligger hemmeligheten til lovløshetens fremgang og seier, slik at syndens menneske, den lovløse, kan åpenbares og få makt over alle folkeslag? Jo, den ligger nettopp i bortforklaringen av den nye pakt i Jesu blod. Denne hemmelighet var allerede virksom på Paulus’ tid, og den har arbeidet trutt og jevnt i alle disse år. Så virksom som den er idag, har den aldri vært, og menneskene er snart modne for å motta syndens menneske.

Nå kan jo enhver prøve seg selv hvor meget han er besmittet av lovløsheten. Når du har lest «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse,» — har du da lest noe om en pakt som forplikter to parter? Mon du ikke har lest det slik: «Dette er mitt blod som utgydes for mange til syndenes forlatelse?» Det er lovløshetens hemmelighet som har virket slik at pakten er ukjent for din bevissthet. Først når fordervelsen kommer fra helligdommen, får den stor makt, og da blir hele folket ødelagt. Derfor skulle profeten vende sitt åsyn mot Jerusalem og preke mot helligdommene og spå mot Israels land. Esek. 21, 2. Når Gud skulle straffe, begynte han fra helligdommen, og han begynte med de gamle. De var jo ansvarlige for den oppvoksende slekt. Kap. 9, 4—10. Men han satte et tegn på dem som sørget over lovløsheten, og sparte dem.

«I elskede! Mens jeg gjorde meg all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg meg nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som en gang er overgitt til de hellige. For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus». Jud. 3—4.

Her ser vi hvorledes lovløshetens hemmelighet begynte, og hvor den begynte. De snek seg inn i de apostoliske forsamlinger, og der begynte de sitt ødeleggende verk. Når vi leser brevene til de syv menigheter, ser vi at allerede i apostlenes dager var fordervelsen blitt stor. Hvor er vi så hen idag?

Hør her hvor snikende og forførende deres arbeid var: «Ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet.» Det er en uutsigelig stor nåde Gud har gitt oss ved og i sin Sønn, Jesus Kristus. Disse ugudelige forkynnere begynte nå å preke denne store nåde, men betingelsen for nåden — at de måtte omvende seg — tiet de ganske enkelt stille med. De talte glødende om Jesu kjærlighet til den falne verden og hans død for syndere. Nå kunne de største syndere komme som de var, og ta imot frelsen uten gjerninger. Alt dette var jo sant, og de forherliget både Jesus og Gud, men det de tiet med, var det ikke mange som la merke til.

«Ugudelige», sier apostelen. Ja, de som har synder på samvittigheten, kan riktig legge ut om «hvor synden er stor, er nåden enda større.» Men Paulus går kraftig imot lovløsheten, og sier: «Skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større? Langt derifra!» Men, så kom disse ugudelige igjen og preket om hvor stort det var at Jesus hadde oppfylt loven i vårt sted, og kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, så vi ikke er under loven, men under nåden. Betingelsene tiet de bare med; men Paulus skjønte det, og han skriver: «Hva da? Skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra,» Rom. 6, 1—2 og 15. Og så forklarer han den nye pakt.

Paulus kunne godt se hvilken vei det gikk, og han gjorde dem oppmerksomme på at etter hans bortgang ville det oppstå ulver iblant dem, som skulle føre forvendt tale for å lokke disiplene etter seg. Ap. gj. 20, 29—31. Har du øre å høre med? Kan du kjenne igjen disse lovløshetens forkynnere som ber så herlig om Guds løfter og om nåden og blodet, men tier med betingelsene? Hvor er de som skulle holde igjen?

Disse som snek seg inn på apostlenes tid, er blitt til store, anerkjente og autoriserte partier, «ordnet etter bibelsk mønster». Og de har ordnet det så godt at de som holder igjen, får ikke si et ord. På apostlenes tid var de ikke innskrevet med blekk og penn, så de behøvde ikke vise medlemskort, men Satan har organisert det godt.

Her passer det med Jesu ord: «Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket?»