Utvalgt — ansvar

«Utvalgt etter Gud Faders forutviden, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod.» 1. Pet. 1, 1—2.

Å være utvalgt til å gå inn i pakten er en så stor nåde at vi mennesker ikke kan fatte rekkevidden av det. Men vi kan forstå en del av det når vi ser jødefolket. De var et slavefolk under egypterne, og et foraktet hyrdefolk. 1. Mos. 46, 34. Disse utvalgte Gud, og førte dem ut med sterk hånd og inngikk den første pakt med dem, og hevet dem høyt over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og forat de skulle være et hellig folk for Herren sin Gud. 5. Mos. 26, 19.

Se, for en utvelgelse! Se, for muligheter og velsignelser pakten med Gud ga dem når de forble i den. Men det er jo også klart at mennesker som Gud har gjort så store ting for, og de så forakter det, da må det gå dem galt, ja, verre enn med alle andre folk. Am. 3, 1—2.

Hvor meget større er det ikke å bli utvalgt til å gå inn i den nye pakt? Ja, det har vi dvelt en del ved i det foregående. Men hva skal vi si når du er gått inn i pakten og er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter og så faller fra? Hebr. 6, 4—9. Ja, dette er det om å gjøre for apostelen å gjøre alvorlig for oss, og han skriver:

«For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd?» Hebr. 10, 26—31.

Er det noe som trenges idag, så er det å få fram dette apostoliske alvor som praktisk talt er tilintetgjort i våre dager. Det er i massevis av frafalne idag; men det er vel tvilsomt om noen av dem noen gang har vært opplyst — at de noen gang har forstått at de skal inngå noen pakt. De har bare hørt om blodet som renser, men ikke om noen pakt.

Det er vel også tvilsomt om noen av dem har lært sannheten å kjenne. «Og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Johs. 8, 32. De må altså ha hatt seier over synd. Men om han har smakt dette, og så med vilje vender seg til synden, hva slags sinnelag kan en slik ha? Han trår Guds Sønn under føtter og ringeakter paktens blod, som han ble helliget ved, og håner nådens Ånd. Ja, da går det så meget verre med dem enn med jødene, som det er et dyrere blod de er blitt helliget ved.

Jesus kommer snart igjen, og nådetiden er snart omme, den tid da Jesus er vår yppersteprest. Snart kommer han for å ta hevn over alle dem som ikke kjenner Gud og ikke har vært lydige mot evangeliet. Derfor er det på tide å få opplyst menneskene om den arv som Jesus ved sin død har gjort oss berettiget til i den nye pakt.

Du som har øre å høre med og som sørger over din synd, du er utvalgt til lydighet. Jesus er din frelser om du lyder ham. Gå inn i pakten med stor frimodighet. Fremstill deg til lydighet, og la deg hellige i den nye pakt ved oversprengning med Jesu Kristi blod. Da har du framtidsutsikter. Ja, for en velsignelse i tid og evighet du får del i. «La deg frelse fra denne vanartede slekt.»

De som blir med i opprykkelsen og får være Jesu brud, kommer ikke til å være lei for at de ble født til verden. De kommer til å prise Gud i all evighet fordi han lot dem fødes inn i verden, og for de muligheter de derved fikk del i.