Babylon

For dine kjøpmenn var stormenn på jorden. Åp. 18, 23.

Handel er en av skjøgens arbeidsmetoder. Her blir arbeiderne betegnet som handelsfolk. På den måten utbreder skjøgen Guds rike på jorden, og vi kjenner til det grove og åpenbare bedraget fra kato­likerne: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer.» Handelsfolk tenker bare på fortjeneste - fordeler.

Sannheten er den trange vei og er vanskelig å tåle. Ved den får en ikke mange tilhengere og mye fortjeneste. Skal en få noen for­tjeneste, må en gjøre evangeliet om til løgn. Hvorledes de gjør det, har vi før sett, og de er i hundrevis som reiser rundt og fallbyr himmelen til billigste pris. Det er om å gjøre å vinne tilhengere - kunder. De gjør ikke som Jesus, da noen kom og ville følge ham. Han tok fram nåløyet og lot dem gå gjennom den trange port. «Mester, jeg vil følge deg hvor du går!» Så ser vi hvorledes Jesus tar fram nåløyet: «Revene har huler, og fuglene har reder, men Men­neskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.»

«La meg først få begrave min far.» Så kommer nåløyet: «La de døde begrave sine døde.»

«Gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme!» «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» «Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!»

Jesus skulle ikke ha noen fortjeneste av dem, derfor kunne han ta det slik. Jesus var ikke begeistret for å få en med mange penger i følge med seg. Nei, han sa: «Gi det til de fattige, kom så og følg meg!» Vi ser, Jesus var ingen forretningsmann.

Forstander-lønnen er et stort problem i partiene, og det er om å gjøre å få fastsatt den:

Hvor meget får jeg for å fallby evangeliet? - Hva ble for­tjenesten? - I den vekkelsestiden tjente jeg godt! - Hvorledes skal vi få penger i kassen? - Vi får prøve å få «han» til å tale her en tid, for han samler mange folk, så vi kan få noen penger i kassen; for nå går det ikke lenger. - Nei, vi har ikke råd til å kalle han hit, for han må minst ha - - - for møtet osv.

Den som ikke er helt fortrollet og får litt innblikk i forsam­lingens indre anliggender, kan ikke få annen forståelse enn at det hele er en forretning. Om det bare skal utgis et julenummer, påske- eller pinsenummer, brukes de samme reklamevendinger vi kjenner fra verden: Godt illustrert, vakkert omslag, lettleselig og under­holdende stoff. - Du kan høre at reklamen er stilet til den første mann - kjødet. «Her skal det lages forretning! Det er et innbrin­gende hefte!»

Ja, i sannhet er navnet på skjøgen «Babylon den store.» Hun er sammenlignet med en forretningsstad. Hennes kjøpmenn var stor menn på jorden. Hvor mange predikanter har ikke blitt storkarer i verden. Skal vi gå til paven i Rom, har vi jo et uimotsigelig bevis. Og se til med hennes døtre. Jo høyere opp du kommer i partiet, desto mere av denne verdens herlighet får du. Du blir en «fin» mann, og du får det fint. Du kommer på høyde med rikfolket i verden, og du får innflytelse. (I kommunestyret og på stortinget gjør du deg godt blant storpolitikkerne.) Det lukter ikke død av deg, slik at du blir ubehagelig for noen. 2. Kor. 2, 16-17.

Tenk at Paulus kunne si på sin tid at de mange forfalsket Guds ord til egen vinning. Men folk er drukne - drukne av hennes ho­relevnets vin. De er blitt fortrollet. Alt sammen skjer jo i Jesu navn og for Guds rikes utbredelse. «Fy deg! å skrive så stygt om det re­ligiøse arbeid! Det er bare dømmesyke!» - Slik hører vi de drukne og fortrollede roper. Ikke noe Daniels søkelys inn i forholdene, nå som det går så lønnsomt.

«Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, og jeg undret meg storlig da jeg så henne.»

Ja, i kampen mot trolldommen har mange før måttet late livet, og mange blir nok også heretter martyrer. Åp. 6, 9-11. Skjøgens første mord ble foretatt på Abel. Kain ofret også; men han var jordisk, og Abels offer ble en dom over hans offer. Omvende seg! nei, la meg heller slå Abel ihjel, og så begynte skjøgen å drikke de helliges blod. Det har hun gjort trutt og jevnt ned gjennom tidene.

Du som leser dette og begynner å harmes over lyset fra Abels offer, du begynner allerede å rope med folkehopen: «Bort med denne!» - Jeg vil si deg et «varsko». Våkn opp av din trolldom og erkjenn sannheten, og den skal frigjøre deg. Tenk deg om! Det er jo ikke brudens arbeid som kommer inn under denne dom, det er skjøgens. Skal du forsvare den, vil ditt endeligt bli forferdelig. Åp. 18, 21. Ja, men det er da noe godt, sier du. Ja, i den troll­dommen blandes både godt og ondt sammen. Det er nettopp skjøgens arbeid å blande godt og ondt, rent og urent, hellig og vanhellig, kjød og ånd, himmel og jord sammen. «Derfor sier Herren: Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn.» Jer. 15, 19. «De skal lære mitt folk å skille mellom hellig og van­hellig og forklare dem forskjellen mellom urent og rent.» Esek. 44, 23.

Vær ikke redd for Guds ord som kløver og skiller. Gå ut fra skjøgen!