Hvordan arbeider skjøgen?

Skjøgens arbeid og utvikling går parallelt. Hun utvikles idet hun arbeider og arbeider idet hun utvikles. Nå skal vi se på hennes arbeid.

«Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.» Åp. 14, 8 og 17, 5.

«For dine kjøpmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk ble ført vill ved din trolldom.» Åp. 18, 23.

Her ser vi at horelevnet og trolldom er det arbeid skjøgen driver med. Horelevnet har vi før forklart. Det var å dele hjertet mellom to menn. Jesus taler om å oppgi alt og så få en skatt i himmelen. Apostlene taler om å søke det som er der oppe hvor Kristus sitter, og ikke det som er på jorden. Kol. 3, 1-2. Skjøgen arbeider på å få forenet det jordiske med det himmelske, slik at en slipper med å oppgi minst mulig. Her har vi hennes horelevnet.

«Hun har et gullbeger i sin hånd, full av styggheter og av hennes horelevnets urenheter.» Åp. 17, 4.

Gullbegeret er Guds ord - Bibelen. Når hun skal gi menneskene å drikke, bruker hun Bibelen - Guds ord. Når folk får det begeret drikker de trygt. De tenker ikke over hva som er oppe i begeret - hvilken ånd som legges i ordet. Vi ser at Satan brukte Guds ord når han skulle friste Jesus, men det var ikke i Guds Ånd. Jesus lot seg ikke dåre av gullbegeret, men alle folk har drukket av skjøgens gullbeger. De er ført vill, står det. En hører ofte det blir sagt: «Ja, men de bruker da Guds ord de og, de leser da opp av Bibelen». Men å bedømme ånden i det har de ingen sans for. Derfor trenger vi for­maningen av apostelen Johannes: «I elskede, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.» 1. Joh. 4, 1. Dette kunne Johannes si i sin tid. Hvordan er det da i dag?

Guds ord kløver og skiller, og det er skarpere enn noe tveegget sverd. Hebr. 4, 12. Legg merke til hvorledes mange bruker Guds ord til å blande sammen rett og urett, og et stående spørsmål alle vegne er dette: Er det synd? En kan vel være kristen fordi om en gjør slik eller slik? Så gjelder det da å finne et Guds ord som kan støtte det de har lyst til, og her arbeider skjøgen iherdig.

Mitt rike er ikke av denne verden, sier Jesus. Skjøgens arbeid er å få Jesu rike anerkjent av denne verden, ja, ikke bare det, men å forene det til ett, og hennes arbeid er kommet langt. Det er kom­met så langt at Jesu lære (såkalt) er blitt statsreligion. Menigheten, som er Kristi legeme, er blitt statskirke, og hele Europa er kristnet. Vi er ikke hedninger lenger, men vi er alle kristne, vi er både døpt og konfirmert. Hvorledes har skjøgen kunnet greie dette? Jo, nett­opp ved sitt horelevnet, ved å bruke Guds ord til å blande sammen i stedet for å skille ut.

Uten at I blir født på ny, sier Jesus, kan I ikke se Guds rike. Å bli født på ny, forstår vi, er å få et nytt liv med helt nye in­teresser. I stedet for at vi før interesserte oss for det jordiske, in­teresserer vi oss nå for det himmelske. Ef. 2, 6. Men å få men­neskene dit hen at de blir født på ny, er ingen lett sak. Det er et svært valg i menneskelivet når en skal omvende seg og oppgi alt for å følge Jesus. Men skjøgen står ikke rådvill her. Hun lærer at en blir født på ny i dåpen. Det er bare å døpes, så er en født på ny. Men å få voksne folk til dette er ingen lett sak, derfor tar hun dem mens de er spebarn, før de kan tenke. Hun forkynner at barnet går fortapt, hvis det ikke blir døpt, stikk imot Jesu ord at Guds rike hører sådanne til. Hvem vil vel at barnet skal gå fortapt? Derfor får hun foreldrene til å bære barnet sitt til dåpen, så det kan bli født på ny og innlemmet i den kristne menighet, samtidig som hun formaner foreldrene og fadderne (som svært ofte både banner og drikker seg beruset) til å ta barnet med i sine bønner. På den måten har da skjøgen fått kristnet folket, uten at det blir noe nytt liv og nye interesser, og presten kan stå på talerstolen og tale til sin kristne menighet og bekjenne troen og syndene - - -. Beteg­nende er det hva en jeg reiste sammen med på toget, sa da jeg spurte ham om han ba til Gud. «Det gjør presten, det,» var svaret.

«Hun har gitt folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.» Det som skjøgen tenker på, er å forlyste seg. Lidelsen ved å bære frukt vil hun ikke ha. Det er følelseslivet som skal pleies. Det er da også predikantenes store suksess når han får følelseslivet til å bruse. Be­tingelser, bud, lydighet og arbeid passer ikke inn her. Nei, det er noe Jesus har gjort alt sammen, så vi kan slippe. Bare løfter, gaver og nytelser er skjøgens trang. Det er som kvinnen som ikke vil ha bryderi med barn, men bare pynte seg og nyte livet. Hun er i sann­het overgitt til et sinn som intet duger.