Brudens utvikling

Vi går igjen tilbake til den nyfrelste flokken. Disse få som ikke kunne følge med i denne skjøgeutviklingen, de som av og til skapte uro i sin søken etter seier over synd, som fikk sitt stempel og som ikke lenger ble tatt hensyn til, de kunne jo heller ikke gi opp. De ble så godt som alene igjen på bønnemøtene, da de andre ikke følte be­hov for slike møter, men bare møtte opp når de store talere kom. Da kunne de sitte der så behagelig og nyte musikk og talerens søte ord og gode fortellinger. Etter å ha gitt litt i kollekten, kan de gå hjem så vel fornøyd.

På den måten ble disse få til slutt helt utskilt for seg selv. Det var jo det beste. Nå kunne de komme sammen til bønn og Guds ords lesning, og han som sa: «Salig er de som hungrer etter rettfer­dighet, for de skal mettes», var sitt løfte tro. «Åndens åpenbarelser ble gitt enhver til det som er gagnlig.» 1. Kor. 12, 7. Når de kom sammen, hadde enhver av dem noe. 1. Kor. 14, 26. Kristi lære: «Vil noen komme etter meg, da må han oppgi alt, og hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg selv», fikk virke blant dem. 2. Joh. br. 9. Ordet om korset blir for dem en Guds kraft til frelse. 1. Kor. 1, 18. Derved ble alt det dømt som kom fram fra kjødet. Det gamle men­neske ble holdt på korset. På den måte kunne den Hellige Ånd få sin vei med dem, og nådegavene kom til syne. Én ble ved Åndens kraft apostel, en annen profet, noen evangelister, hyrder og lærere. Ef. 4, 11-12. Det hele begynte å fungere som et legeme. Ved sin tjeneste ble de hverandres lemmer. Da de har sagt verden farvel, føler de heller ikke trang til å hevde seg i verdens kappestrid. Der­for behøver disse ikke noe navn. For dem er brudgommens navn godt nok. De er så vel fornøyd bare med å bli kalt kristne. Ap. gj. 11, 26. Ikke trenger de noen protokoll heller, for de er døpt med én Ånd til å være ett legeme. 1. Kor. 12, 13. Her betyr det intet om en er trell eller fri, jøde eller greker, rik eller fattig, de behøver ikke innskrives med blekk, for de er innskrevet på hjertets kjød­tavler med den levende Guds Ånd. 2. Kor. 3, 3. Derved blir de menigheten - Kristi legeme - hvor Kristus er hodet. Ef. 1, 22-23.

Satan lar selvfølgelig heller ikke disse være i fred. Også blant dem er det personer, svake nok til å høre på ham, ja, ikke bare det, men umodne nok til ikke å forstå at det er Satan i lysets engels skikkelse. Det kan oppstå partier, idet én holder seg til Apollos, én til Paulus osv. 1. Kor. 3, 4. Men lovet være Gud, så er både Paulus og Apollos så gudfryktige at de ikke samler til seg. De lar lyset skinne over forholdet, og beviser at de er kjødelige og småbarn i Kristus når de lager slik splittelse. Satan tenkte det til ødeleggelse, men Gud vender det til det beste. Menigheten fikk derved en renselsesprosess. Mye som var skjult, ble åpenbart, og det førte til en klarere forståelse av alle ting. Enkelte ble kanskje støtt over at Paulus ikke satte pris på deres nidkjærhet for ham, og gikk sin vei; men derved ble jo og menigheten renset fra en tyngsel som hittil hadde vært skjult, nemlig en som tok den første mann (kjødet) i forsvar, og derfor egentlig hørte hjemme hos skjøgen.

Det kan ikke bli mere enn én menighet på ett sted. Derfor står det: «Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia», osv. Åp. 3, 1 og 7. Det var kun menigheten og så navnet på stedet.

Ja, sier du, men det kunne jo bli så mange at de ikke kan få plass på ett sted? Den tanke kan jo tenkes; men skal vi tro skriftene, er det visst ingen fare, for trang er porten, og smal er veien, og få er det som finner den. Og jeg har ennå ikke hørt noe parti klage over at de har for mange medlemmer. Heller ikke har jeg sett at noen av den grunn har skilt seg ut og tatt et nytt navn. Men at det et sted på mils omkrets kan bli flere sammenkomster av menigheten på en kveld, fordi det er for langt, så vennene ikke kan nå hver­andre, er jo rimelig. Men dermed er det like fullt menigheten. Og når den ene lider, så lider de alle, og om en hedres, da gleder alle seg med. Dette er Kristi Ånds arbeid blant mennesker. Lovet være Gud for et slikt arbeid og for et slikt resultat i en ugudelig verden.