Presteinnvielsen

Ingen kan være av førstegrøden uten han er helt utskilt. «Og du skal stille levittene fram for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren. Således skal du skille levittene ut blant Israels barn, og levittene skal høre meg til. Og deretter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem. For de er helt overgitt til meg som en gave fra Israels barn. For meg hører alt førstefødt til blant Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for meg.» 4. Mos. 8, 14-18.

Gud var nøye med utskillelsen. De måtte være et svinge-offer for Herren, løst fra alt - de skulle være helt overgitt til Herren. Denne utskillelse er det få som vil gå med på. En må da kunne være blant folk, sier de. Ja, de skal være både i teater og på fotballplassen, for ikke å snakke om selskaper hos slekt og venner for å vinne dem. Men i stedet blir de selv fylt med verdens ånd og storaktighet. Gud kan ikke bruke dem. De blir aldri med av førstegrøden.

«Den som hører Herren til, han komme hit til meg. Da samlet alle Levis barn seg om ham. Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så fram og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! For Moses sa: Innvi eder i dag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han i dag gi eder sin velsignelse.» 2. Mos. 32, 26-29.

Dette er et forbilde på det Jesus sa: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14, 26.

Vi ser at det må noe radikalt til. I det hatet ligger jo døden over slekt og venn og sitt eget liv - over alt det menneskelige. Mindre kan ikke gjøre det. Du får ikke stå for Herrens åsyn hvis du ikke er helt omskåret. Gud helliget for seg det førstefødte av Israel den dag han slo alt førstefødt i Egypten. Det må en død finne sted for at man kan bli av førstegrøden, og når vi blir helt utskilt, da er vi død for verden, men levende for Gud. Den utskillelsen skal du ikke angre den dag da den ene blir tatt og den andre blir latt tilbake. Utskillelsen skjer ikke først på den dag, nei, den er gjort før. Den som blir tatt, var utskilt. Hadde han ikke vært det, var han ikke blitt tatt med.

Det skal tro til, for som Abraham, å gå ut, uten å vite hvorhen han kom. Men den som tror, hører æren til. Menneskene forsto ikke Jesus, og de forstår ikke oss. Skal du vente med å gjøre Guds vilje til du får far og mor, søster og bror til å forstå det, for å slippe forakt og ubehageligheter, da kommer du aldri til å bli prest. Nei, krig er jeg kommet med, sier Jesus, fra nå av skal to være mot tre i et hus. Det må sverd til, mindre kan ikke gjøre det. Er du redd for krigen, får du holde deg hjemme. Din lodd blir blant de vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død. Åp. 21, 8.

All førstegrøde skulle høre Herren til. De skulle komme til Herren med det første av sin avling. Herav lærer vi at vi i alt først må søke Guds rike og hans ære. Gjør du det, blir du selv en førstegrøde for Gud og Lammet. Du skal være hans herlighet til pris.