Førstegrøden

Opprykkelsen er innhøstningen av førstegrøden. «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapning.» Jak. 1, 18. Åp. 14, 4. Førstegrøden spares for de mørke høstnetter og de harde høststormene. Førstegrøden er det ypper­ste. Egentlig er det Jesus som er førstegrøden.

«Men hver i sin avdeling: Kristus er førstegrøden! deretter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme.» 1. Kor. 15, 23.

Dette stemmer og med forbildet i den gamle pakt. «Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornband av eders høst. Og han skal svinge kornbandet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i eder; dagen etter sabbaten skal presten svinge det.» 3. Mos. 23, 10-17.

Dette var påskehøytiden, og Jesus er det første kornband - førstegrøden av Guds frelsesplan. Han innviet den nye veien og er vår forløper innenfor forhenget. Han er den førstefødte blant mange brødre. Rom. 8, 29. «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» Hebr. 1, 5. Jesus var i sannhet et svinge-kornband. Han var løst fra jorden og menneskene. Han ble svinget for Faderens åsyn.

Så skulle de telle syv uker derfra til pinsen. Da skulle de bære fram for Herren et offer av den nye grøde: «Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren.»

På pinsefestens dag sto det hundre og tyve på salen, og vi kan si, likesom svinget for Herrens åsyn. Likesom melet var en frukt av kornbandet, var disse en frukt av Jesu fullbrakte verk. De var en førstegrøde. Men egentlig er førstegrøden ikke moden før ved opp­rykkelsen, for melet skulle først bakes med surdeig, så det ble to svingebrød. Det er både jøde og hedning.

Surdeigen er i alminnelighet et bilde på synden; men også him­lenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det ble syret alt sammen. Matt. 13, 33. Den gamle surdeig skal renses ut, så vi kan være ny deig, for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. 1. Kor. 5, 7-8. Når påsken kom, måtte det ikke være sur­deig i huset. «Enhver som eter syret brød fra den første til den syv­ende dag, han skal utryddes av Israel.» 2. Mos. 12, 15.

Det var Jesus som utryddet den gamle surdeig. I ham fordømte Gud synden i kjødet. Rom. 8, 3. Det gamle menneske ble korsfestet med ham. Surdeigen - virkningene fra det gamle menneske - skulle opphøre. Nå begynte en ny tid. Derfor skulle måneden Abib være deres nyttårs måned. 2. Mos. 12, 2. Nå skulle de spise usyret brød i syv dager, og Jesus sa til apostlene: «I skal bli i byen inntil I blir ikledd kraft fra det høye.» Luk. 24, 49. De måtte vente på den nye surdeigs virkninger. Den gamle var utrenset, og de ble i stillhet, i bønn, inntil det som var lovet, kom. Der sto de på pinsedagen, og Jesus ikledde dem kraft fra det høye. Den nye surdeig - den Hellige Ånd - fylte dem, og nå kunne de begynne å virke. Nå skulle melet bakes med surdeig inntil det blir gjennomsyret alt sammen. Det gjel­der både den enkeltes egen frelse, idet han får mer og mer del i gud­dommelig natur, og det gjelder alle de som skal være med av bruden. Når det verket er fullbrakt, kommer dagen, da de hensovede i Kristus skal oppstå først, og vi som lever, skal sammen med dem rykkes opp i skyer og møte Herren. Da er alle tre skjepper mel - ånd, sjel og legeme - gjennomsyret. 1. Tess. 5, 23. Det er blitt til to svingebrød - løst fra jorden og fra menneskene - en førstegrøde for Gud og Lammet.

Dette verk er ikke ferdig ennå, derfor er Herren ennå ikke kom­met. «Han er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med oss.» «Akt da vår Herres langmodighet for frelse,» og «La oss ved hellig ferd og gudsfrykt fremskynde Guds dags komme.» 2. Pet. 3, 9-15.