Antikrist - den falske profet

«Og djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det over­gitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt.» Luk. 4, 6-7.

Anti-krist betyr mot-Kristus. Satan ville her hindre Jesus i å bli Kristus - Guds salvede, og istedet få ham til å bli anti-krist, ved at han skulle tilbe ham.

Dette lyktes ikke for djevelen, og han måtte gå andre veier. Han måtte også se å få seg en sønn, likesom Gud åpenbarte sin Sønn. Men Jesu verk var for kraftig til at djevelen kunne åpenbare sin sønn med det samme. Likesom ulven ikke våget seg fram mens Paulus levde, så kunne ikke Antikrist åpenbares før Kristus kom vekk. Der­for måtte djevelen først begynne ved sin ånd - Antikristens ånd - å bearbeide menneskene. Og som vi før har sett, har denne ånd vært i virksomhet like fra apostlenes dager gjennom skjøgen. Men det er fremdeles noe som holder igjen, sa han ikke kan åpenbares, og når det - saltet som har kraft - er fjernet, da først kan han åpenbares.

Vi har før sett at dyret står opp av havet. Djevelen har gjennom skjøgen fått gjort kristendommen kraftløs, slik at folk ikke tror noe på den, og derved banet vei for dyret. Likesom dyret står opp av havet, så står Anti-krist, den falske profet, opp av jorden - av dyrets kropp.

«Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn likesom et lam, og talte som en drage. Og det bruker det første dyrs hele makt for dyrets øyne, og gjør at jorden og de som bor på den, tilber det første dyr, hvis dødssår ble legt, og det gjør store tegn, så at det endog får ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne.» Åp. 13, 11-13.

Dette dyr hadde lammehorn. Det skulle altså minne om Lammet, men det talte som en drage. Dette er den falske profet. Åp. 19, 20. Her får dyret sin profet, og han får riktig sving på sakene.

«Og hans komme skjer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under.» 2. Tess. 2, 9.

Ved Satans kraftige virksomhet kom dyret fram, og etter det - ut fra dyret - kommer den falske profet. Dyret har ved sin poli­tikk fått gjennomført mange goder for folket, goder som «kristen­dommen» ikke har maktet å gi, nettopp fordi den er blitt fordervet ved Antikrists ånd. «Kristendommen» har bare vært en bekjennelse uten gjerning. Nå kommer dyret med «kristendom» i praksis, uten bekjennelse, og så kommer den falske profet og sier: «Ikke enhver som sier Herre, Herre, kommer inn i himlenes rike. Hvem skal da komme inn der? De som gjør Guds vilje. Se, i de kristne land hvor­dan de utbytter hverandre og karrer til seg. De sier: Herre, Herre, men søker sitt eget. Er ikke kristendom å dele med hverandre? Gud spør ikke om vi har gått regelmessig i kirke og har bedt mange bøn­ner. Nei, målestokken er mye enklere. I sine enkle, likefremme ord sa Jesus: Jeg var sulten. Hva gjorde du med det? Jeg var syk. Hva gjorde du med det? Se hva vår politikk har utrettet. Vi har gjort Guds vilje. De syke har gratis lege og sykeopphold med full lønn. Alle får arbeid, mat og klær. Dette er kristendom - - - ».

Her kan vi høre at profeten taler som dragen. Han tilbyr alle jordens herligheter, slik som Satan gjorde med Jesus. Satan har ved sin kraftige virksomhet fått menneskene ut i den grøften, å si: Herre, Herre, uten å gjøre hans vilje. Nå kommer den falske profet og avslører den humbugen, og så kjører han dem tvers over veien og ut i den andre grøften, nemlig å få bort: Herre, Herre, men «å gjøre hans vilje» uten å bekjenne ham. Derved har Antikrist fått Kristus vekk.

Menneskene er kommet langt bort. De tilber seg selv. De har skapt seg sin egen himmel uten hjelp fra Gud. Frelsen har de hentet fra sin egen hammer, som de løftet har i flokk.

Det er dette tilbakeslag som den forfalskede kristendom gir. For idet de bekjenner Jesus og ikke gjør hans vilje, har de i praksis fjernet ham. Og Satan venter på dette øyeblikk da han også skal fjerne nav­net Jesus.

Nå trenger de ingen forsoner - mellommann. Menneskene er nå kommet så langt at de kan gjennomføre «rettferdighet», og de har fått himmelen på jorden. Det er utrolig hva tegn og under profeten gjør, og menneskene tror løgn. De ville ikke ta imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli frelst. De ville ikke vite av korset i det daglige liv, hvor de skulle dø fra seg selv og på den måte omskapes. Nei, de ville ikke høre at de selv var onde. Det var samfunnet som var skyld i alt. Nå har dyret omskapt samfunnet så det er lik rett for alle. Når Jesus talte, kom han med korset. Først offer og så her­lighet; men den falske profet kommer med herligheten uten kors og offer. Alle de som ikke vil erkjenne sin egen dårlighet, tror på den falske profet. «Forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sann­heten, men hatt velbehag i urettferdigheten.» 2. Tess. 2, 12.

Jesus sier at han er det sanne vintre. Til motsetning er Antikrist og et vintre, og det med masse grener; men det er det falske vintre - et jordisk vintre. Det blir forferdelig den dag det skal høstes. Åp. 14, 18-20.

Frukten av disse to vintrær kan ligne hverandre, og mange kan ikke skille. Fordi de elsker denne verdens herlighet, lar de seg dåre av «kristendom i praksis» - uten å si Herre, Herre. Mange lar seg i dag trøste av sitt veldedighetsarbeid, uten å omvende seg til Gud. Ja, en kan høre mødre si om barna sine: De gjør så mye godt, de er i sitt liv akkurat som kristne, ja, bedre enn mange av dem. De mangler bare det å omvende seg. - Det å omvende seg er likesom «bare». Nei, det er nok alt det. Ellers er de en gren på vintreet på jorden - en gren på Antikrist.