Kom til meg

«Kom til meg alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile.»

Det var mange gudfryktige i den gamle pakt som strevde med å holde loven. Budene var tunge å bære. Kom til meg, sier Jesus. De hundre og tyve som ventet på salen pinsedagen, var slike. De ventet på kraften fra det høye, på Ånden som var dem lovet. De var kommet til Jesus, hadde oppgitt alt og hatet sitt eget liv; offeret var lagt på alteret, og Gud svarte med ild. De ble døpt med den Hellige Ånd og ild. Nå ble budene lette. 1. Joh. 5, 3.

Nå kunne de drives av Ånden, som jo står kjødet imot, så der ble det ofring. Ilden fikk nok å gjøre. Vekkelsen spredte seg. Det var ikke bare de hundre og tyve som strevet for å holde loven. «Det bodde i Jerusalem jøder, gudfryktige folk fra alle folkeslag under himmelen.» Da Peter hadde talt til dem, tok de imot Ordet og lot seg døpe, tre tusen sjeler. Ap. gj. 2, 5 og 41. Det må en si var ofringsdag.

De ugudelige vil være noe etter kjødet. De gjør seg til så godt de kan. Men en del blir trett av det og begynner å hate sitt eget liv. De begynner å skulle forbedre seg, men da får de tungt å bære og noe å streve med. Da lyder budskapet også til dem: «Kom til meg!» Nå er de der hvor de hundre og tyve var, og de er modne for en pinsedag. Å be om den Hellige Ånds dåp uten å ha det slik, er meningsløst, for det er på offeret ilden faller.

Nå er det mange som oppriktig har søkt Gud og er blitt døpt med Ånden, men da synes de at de har nådd endemålet for sin tro. De synes de er blitt mere enn andre. Ånden går til angrep på kjødet, men de er ikke villige til å ofre, de forsvarer kjødet og roser seg av sine opplevelser. Da viker Ånden fra dem. Ånden skulle jo nettopp gi dem kraft til å gå i døden med det de hatet, til å tåle ilden som fortærte. Nå viser det seg, når det kommer til stykket, at de ikke vil, og Ånden forlater dem. Det går mange slike Ånds-forlatte mennesker om i dag. De taler om Åndens dåp med iver, midt i det de gjør seg til i kjødet og er storaktige.

Men det er noe som er enda verre. Når de merker at Ånden har forlatt dem, forsøker de på ny å hengi seg til Ånden, uten å oppgi det Ånden hadde pekt på; men da skal du vite at det er fullt opp av åndsmakter som mere enn gjerne vil fylle deg. Ef. 2, 2 og 6, 12. Og i denne din streben bare etter følelser - nytelse uten offer - blir du besatt av djevelske ånder i lysets engels skikkelse. Sannheten tålte du ikke, og løgnens ånder har fylt deg. Disse ånder leter bare etter å få et legeme å bo i, og du tror du har hatt en opplevelse med Gud.

Vi kan finne mange slike som er besatte med en forfengelighets ånd, en herskesyk ånd, havesyke, avindsyke, prekesyke, pengekjærhet osv. Å si noe, nei, det nytter ikke, for de er kommet ut av trelldommen og inn i Kristi frihet. De er korsfestet og begravet med ham og oppstått igjen. Alt er i orden, nå er det bare halleluja, takk og lov.

Ja, det er ikke vanskelig å merke at de er tatt ned av korset, og har de vært begravet, så er det lett å se at de er stått opp igjen. Nei, «tro ikke enhver ånd,» lyder formaningen. «På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.»