Joels profeti
«Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød.» Ap. gj. 2, 16-18.
Hvorfor kunne ikke Gud la det oppfylles før enn på pinsedagen? Nei, for kjødet var ikke ofret før. I den gamle pakt måtte jo offeret være slaktet og lagt på alteret, før Gud svarte med ild. Dette hadde Jesus fullbrakt nå. Slaktningen i Edom var fullbrakt. Esau - kjødet - var ofret. Der var hele Davids ætt representert, ja, både jøde og hedning. «Jesus forlikte dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. For ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.» Ef. 2, 14-18.
Alt kjød var representert i Jesu offer, derfor kunne Gud utgyde av sin Ånd over alt kjød. Han godkjente offeret idet han svarte med ild på pinsedagen. Der er det ingen persons anseelse, både jøde og hedning, trell og fri, har alle adgang til Faderen i én Ånd. Jøden hadde jo forrett etter kjødet, ved loven, profetene og omskjærelsen; men det viste seg at heller ikke han kunne holde loven etter kjødet. Jesus tok det med i offeret, da han ble en forbannelse for oss, forat vi kunne få Ånden som var oss lovet. Gal. 3, 13-14. Nå har heller ikke jøden noen annen adgang enn gjennom den samme Ånd som hedningen og trellen.
Vi treffer og mennesker nå om dagen som mener de har en forrett etter kjødet. De tror ved sine teologiske studier og ved sin verdslige visdom å ha adgang til Faderen - ha en forrett til å forstå Guds rike; men de har selv tilstrekkelig åpenbaret det motsatte ned gjennom tiden. Hvem av profetene har ikke disse slått ihjel? - Tenk bare på Hans Nielsen Hauge, og hvilken vekkelse er det vel de ikke står imot? Andre igjen tar stor frimodighet til seg i forsamlingen, bare fordi de har litt penger, en god stilling eller er begavet. Men det skal du vite, at du har ikke adgang til Faderen gjennom noe av det.
«Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» 2. Kor. 5, 16-17.
Slutt med å rose deg av hva du er i kjødet, og av slekten din, hvor høyt de enn er kommet på samfunnsstigen. De er alle sammen forbannet etter kjødet, og vil noen av dem bli vise, må de først bli en dåre. 1. Kor. 3, 18-21. Nei, det er bare i den ene og samme Ånd vi alle har adgang til Faderen, og der er det ingen persons anseelse.
