Hva er resultatet av brudens arbeid?

Likesom resultatet av skjøgens arbeid var: «Falt, falt er Baby­lon den store!» - huset hvis fall var stort, så er huset på fjell resultatet av brudens arbeid - huset som ikke falt på stormens dag.

Jesus profeterte også om det da han sa: «Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flom­men kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.» Matt. 7, 24-25.

Vi har før sett hvorledes bruden arbeidet for å gjøre alle til disipler og lære dem å holde alt det Jesus har befalt. Resultatet av det arbeidet er huset på fjell - det som står på stormens dag, og her skal vi se oppfyllelsen av Jesu profeti:

«Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og fire og førti tusen, de som er kjøpt fra jorden.» Åp. 14, 1-5.

De hundre og fire og førti tusen hadde bygd på Sion - på fjell. Der sto de sammen med Lammet og sang en ny sang på stor­mens dag - da Babylon falt. De mange vann og torden som rev skjøgens hus over ende, var for bruden som harpespillere. Slik hadde det også vært for bruden under hennes liv på jorden: Trengslene virket for henne en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 2. Kor. 4, 17. De var kjøpt fra jorden. Som disipler hadde de opp­gitt alt. De var kjøpt fra menneskene til en førstegrøde. De hadde hatet far og mor, søster og bror, ja endog sitt eget liv. De hadde fulgt Lammet hvor det gikk, og i deres munn var ikke funnet svik. De var uten lyte. Resultatet av deres arbeid var ikke et bedrag, men oppfyllelse av løftet - frelse fra trengselen.

«Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå under­gang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly. Men I, brødre, er ikke i mørke, så dagen skulle komme over eder som en tyv. Men vi som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» 1. Tess. 5, 3-9.

«Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme og til å bli stående for Menneske­sønnen.» Luk. 21, 36.

Resultatet av brudens arbeid er innhøstningen av førstegrøden - bergingen fra det som skal komme over jorden - og det å bli stå­ende for Menneskesønnen. Skjøgen er ikke Jesu utvalgte, men bruden, og mens skjøgen utvikler seg og i sin villfarelse gjør seg rede til fallet på stormens dag, gjør bruden seg rede til Lammets bryllup. Altså, mens resultatet av skjøgens arbeid er: «Og dets fall er stort», så er resultatet av brudens arbeid: Bryllupsfest!

«For sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. Og de sa annen gang: Halleluja! Og røken av henne stiger opp i all evighet. Og en røst gikk ut fra tronen, som sa: Lov vår Gud, alle I hans tjenere, og I som frykter ham, både små og store! Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lam­mets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsnattverd! Og han sier til meg: Dette er Guds sanne ord.» Åp. 19, 1-9.

Første gang i det nye testamentet hvor det står «halleluja», er når skjøgen er falt. Det er ikke noe rart i at det blir slik glede da, hun som har stått brudens og Jesu arbeid slik imot, og som har ødelagt jorden og ført alle folk vill. Hun har ved sin villfarelse lagt sitt eget hus i grus og alle folk under dyrets føtter. Og mens de lider under dyrets føtter, som tråkker ned og knuser, så er det bryllup i him­melen. For en skrikende motsetning det er på brudens og skjøgens arbeid. Det så håpløst ut mange ganger. Skjøgen hadde slik makt. Alle ville den letteste vei til målet. De trodde på trolldommen, og skjøgen stengte til og drepte dem hun var redd for skulle åpenbare hennes trolldom. Men en og annen som hadde øre å høre med, hørte røsten fra himmelen og gikk ut fra henne. Så var da ikke brudens arbeid forgjeves. Det ble reddet en liten førstegrøde. Gjennom alt dette mørke og denne kamp ble det utvalgt en brud for Lammet - en flokk bestemt til å bli likedannet med Jesus. Alt som skjedde, tjente henne til det gode. Rom. 8, 28-29. Det ble for henne som smeltedigelen for gullet. Hun går ut av jordlivet som renset gull. Hun har vært drevet av Guds Ånd, og hennes gjerninger er rett­ferdige. De blir en brudedrakt av rent og skinnende fint lin, som hun skal ikles på bryllupsdagen.

Men Lammet og hans hustru overlater ikke jorden og mennes­kene evindelig til dyrets makt. Nå har skjøgen spilt ut sine kort, og menneskene har våknet av trolldommen. De engstes i fortvilelse mens hav og brenninger bruser. Guds vrede fullbyrdes på jorden. Så lenge skulle dyret ha makt. Åp. 17, 17. Men da er også timen kom­met for Jesus og de hellige.

«Og jeg så himmelen åpnet, og se en hvit hest, og han som satt på den, heter trofast og sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv, og han er kledd i et kledebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds Ord. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin. Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges strenge vredes vin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.» Åp. 19, 11-16.

Dette blir invasjon som forslår. Det blir fallskjermtropper som formår å utrette noe. Nå kommer oppfyllelsen av det forbilde Jesus ga da han med svepen ryddet templet. Nå skal jorden bli et bedehus, og menneskene befries fra dyret og den falske profet, som kastes i ildsjøen, og dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, skal bindes for tusen år. Åp. 20, 2.

Da Jesus ryddet templet, var han alene. Nå når han skal ta sin makt på jorden, er han sammen med bruden, de kalte, utvalgte og trofaste. Åp. 17, 14. Da går lignelsen i oppfyllelse om den mann som var av høy byrd og dro langt bort, og som kom tilbake med kongemakten. Da skal Jesus sette sine føtter på oljeberget og opp­rette riket for Israel. Ap. gj. 1, 6. Da går løftet til Abraham i opp­fyllelse i sin mest utvidede betydning: «I deg skal alle jordens slek­ter velsignes.» Og det skal være fred i tusen år.

Mens resultatet av skjøgens arbeid ble å overgi jorden og folkene til Antikrists og dyrets herredømme med krig og pest og død, så er resultatet av brudens arbeid sammen med Jesus å befri jorden og folkene fra dyret, Antikrist, krig, pest og død.