Om lidelser.

Vær tålmodig under alle de lidelser som det behager Gud å sende deg. Hvis din kjærlighet til ham er ren, vil du ikke søke ham mindre på Golgata enn på Tabor; og visselig, han bør elskes like meget på det første sted som på det annet, fordi det var på Golgata han utfoldet den store kjærlighet til oss.

Vær ikke lik dem som overgir seg til ham i det ene øyeblikk, og trekker seg tilbake fra ham i det annet. Disse overgir seg kun for å bli kjærtegnet, og drar seg tilbake igjen når de skal korsfestes med Kristus, eller de søker i det minste trøst i mennesker.

Nei, elskede sjeler, dere vil ikke finne trøst i noe annet enn i korsets kjærlighet, og i full gudhengivenhet: ”Den som ikke ynder korset, ynder ikke de ting som er av Gud.” (Matt. 16, 23). Det er umulig å elske Gud, uten å elske korset; og et hjerte som finner behag i korset, finner at de bitreste ting er søte: ”For en hungrig sjel er alt bittert søtt.” (Ord. 27, 7), fordi den hungrer etter Gud i samme grad som den hungrer etter korset. Gud gir korset, og korset gir Gud. — Vi kan være forvisset om at der er en indre framgang, hvor der er framgang på korsets vei. Selvovergivelse og korset følges ad.

Når lidelsene kommer, og du føler uvilje overfor dem, overgi deg da straks til Gud med hensyn til dette, og gi deg selv til ham som offer. Du skal finne at når korset kommer, så vil det ikke være så besværlig allikevel, fordi du har fremstillet deg villig til å motta det. Dette avholder deg dog ikke fra å kjenne dets vekt, som noen har tenkt seg; for hvis vi ikke kjenner korset, da lir vi ikke. Følelsen av å li frembringer en vesentlig del av selve korset. Jesus Kristus selv var villig til å li dets hårdhet til det ytterste. Vi bærer ofte korset i svakhet, til andre tider i styrke; alt skulle i Guds vilje, være likt for oss.