Bønnens første grad.

De som ikke har lært å lese, er ikke av den grunn utelukket fra å be, for den store bok, som underviser om alle ting og som er leselig såvel utvendig som innvendig, er Jesus Kristus selv. Den måten som de bør benytte er denne: Lær først den grunnleggende sannhet, at ”Guds rike er inne i dere,” (Luk. 17, 21) og at det virkelig er der; kun at det må søkes.

Det påligger Guds prester likeså meget å undervise folk om bønn, som i læresetninger. En forkynder dem nok målet for deres tilværelse; men skulle en ikke også gi dem tilstrekkelig undervisning om hvorledes en kan nå det? Menneskene skulle læres til å begynne å påkalle Gud og erkjenne deres ringhet for ham. En bør lukke de naturlige øyne, og anstrenge seg for å åpne de åndelige, således skulle vi helt og holdent vende oss innad, og — ved en levende tro på Gud, som bor inne i oss — trenge oss inn i det guddommelige vesen, og ikke tillate tankene å fare hit og dit.

Så kan de da be Fadervår, idet de grunner litt på betydningen av ordene, og den uendelige villighet som den Gud, som bor inne i dem, har til å være deres Fader. La dem no i denne tilstand utøse sitt hjerte for ham; og når de har uttalt det skjønne ord, Fader, kan de forbli stille i noen tid, og vente på å få denne deres himmelske Faders vilje åpenbart.

Dersom de ser seg selv i et svakt barns tilstand, såret ved gjentatte fall, tilsmusset i sølen, blottet for kraft til å holde seg oppe og til å rense seg, skulle de ydmykt legge fram deres jammerlige tilstand for sin Fader, sukke fram noen ord av kjærlighet og klage over sorg, og så senke seg ned i dyp stillhet for ham.

Når de så fortsetter Fadervåret, la dem da bønnfalle denne herlighetens Konge om å regjere i dem, idet de innrømmer ham det rettferdige krav han har over dem, og helt overlater seg selv til hans guddommelige regjering.

Hvis de kjenner en tilbøyelighet til fred og stillhet, la dem ikke da fortsette med bønnens ord sålenge kjenslen varer, men når den trekker seg tilbake, gå da videre med bønnen: ”Skje din vilje som i Himlen, så og på jorden.” Her må disse ydmyke påkallere bønnfalle Gud om å fyllbyrde i dem og ved dem, all hans vilje. De må overgi sine hjerter og sin frihet i hans hender, så at han kan råde over dem etter sitt eget velbehag. Og når de finner at viljens beste sysselsettelse er å elske, da skulle de ønske å elske Gud av all deres styrke, og bønnfalle ham om hans rene kjærlighet. Alt dette bør skje i stille fred. — Således fortsettes også med resten av Fadervår. Men de skulle ikke overlesse seg med utenatlærte bønner. (Matt. 6, 7), fordi Fadervår en gang gjentatt på den ovenfor beskrevne måte vil bringe rikelig frukt.

En annen gang kunne de bedende stille seg som får for sin hyrde, idet de ser opp til ham, venter sin gode og ernærende føde, og sier: O, guddommelige Hyrde, du føder din hjord med deg selv, og du er i sannhet dens daglige brød! De kan også fremføre for ham sine familiers behov, men alt dette må skje etter dette ene, store trossyn, at Gud er inne i oss. De forestillinger som vi danner oss om Gud kommer uendelig meget tilkort for hva han er; men hva som behøves er en levende tro på hans nærværelse. Vi skal ikke danne noe bilde av Gud, skjønt vi nok kan forestille oss et utseende av Jesus, idet vi betrakter ham i de forskjellige trinn på jorden, f. eks. som barn eller korsfestet, forutsatt sjelen alltid søker disse syn i sitt indre.

Vi kan også se hen til ham som vår læge, og legge fram for ham alle våre sykdommer til helbredelse, men alltid uten påtrengenhet eller engstelse, og helst med mellomrom av stillhet. Ettersom tiden går lar vi stillheten gradvis tilta, idet vår egen anstrengelse avtar, inntil stillheten tilsist får overhånd, ved vår stadige hengivelse til Guds behandling.

Når vi har oppnådd Guds nærhet, og vi etterhånden finner behag i stillhet og hvile, fører denne fornemmelse av Guds nærvær, ved erfaring, sjelen inn i bønnens annen grad. Denne er, når en går fram som beskrevet, oppnåelig såvel for sådanne som ikke kan lese, som for dem som kan. Enkelte sjeler føres endog inn i denne like fra begynnelsen.