Som et lite barn

Helt siden syndefallet har menneskene kjempet om posisjon, ære, makt og rikdom, ja alt som de menneskelige tilbøyelighetene som bor i kjødet dras mot. Selv Jesu disipler, som hadde sett og hørt ham på nært hold, undret seg over hvem som var den største i himmelens rike. Det må ha overrasket dem da Jesus kalte et lite barn til seg og sa: «uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike. Derfor, den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike.» Matt. 18, 3-4.

Det ligger Jesus på hjertet at jeg skal forvandles ved at mitt sinn fornyes. Rom. 12, 2. Gud kan forandre min måte å tenke på så jeg ikke lenger følger denne verdens tenkemåte. Jeg kan få et helt nytt tankesett – fritt fra å søke ære, makt, jag etter penger, anseelse og selvklokskap. Det er så sant som vi synger i sangen av Elihu Pedersen: «Ingenlunde, ingenlunde, kommer slike i Guds rike inn. Mange har forsøkt, men ingen kunne før de ble som barnet i sitt sinn.»

Et lite barn bærer ikke på misunnelse og kjenner verken krav, bekymring eller bitre tanker. Et lite barn lever i et naturlig avhengighetsforhold til sine foreldre og stoler fullt og fast på dem, helt uten forbehold. Et lite barn har ingen tanker om hvem som er størst, søker ikke egne fordeler og har ingen skjulte motiver. Det er den rene, himmelske ånd som preger hele barnets tilværelse. Det er noe helt annet enn det verdslige sinn som de aller fleste, litt etter litt, blir mer og mer besmittet av.

Det er derfor livet om å gjøre å vandre på ydmykhetens vei og stadig søke nedover, så jeg i sannhet blir bevart i en barnlig og enfoldig troskap mot Kristus. Da er mitt sinn rett innstilt for vår Herre og Mester og jeg blir et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning! 2. Tim. 2, 21.