Helliget og nyttig for Mesteren

«Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.» . Paulus sa dette til de eldste i Efesus da han var på vei til Roma, vel vitende om at dette kanskje kunne være siste gang han skulle se dem. Hans livserfaring sto bak disse ordene. De som var i den forsamlingen opplevde et sterkt, livsforvandlende vitnesbyrd fra Paulus i det øyeblikket. Det gjorde så sterkt inntrykk at de avsluttet med et bønnemøte. Gjennom sitt liv hadde han erfart at dette hadde holdt ham oppe gjennom alle livets mange situasjoner; i trengsler, i nød, i motgang, i slag, i fengsler osv. Han visste at Guds ord var det aller beste han kunne tilby dem. Det er bare Guds ord som kan bygge oss opp og gi oss en arv blant de hellige, det vil si blant dem som lar seg helliggjøre.

«Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.» . Dette var en dyp bønn i Jesu hjerte. Det er ved lydighet mot sannhetens ord at vi blir helliggjort og får del i arven blant dem som er blitt helliggjort. Mange ble begeistret da Jesus gjorde mirakler og helbredet de syke, men hvor mange var virkelig interessert i sannhetens ord han talte?

«Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.» . Hvis vi vil være nyttige for Mesteren på Kristi legeme, må vi forbli i helliggjørelsen. Denne prosessen innebærer irettesettelse, opptuktelse og rettledning. Hvor interessert er jeg når jeg blir overbevist, rettledet og opptuktet i rettferdighet? Ser jeg den evige verdien av det Gud ønsker å få fram i meg? Søker jeg den skjulte visdommen som Gud ønsker å gi meg, slik at jeg blir gjort dugelig til all god gjerning? Mange blir begeistret for læren – for Ordet er også nyttig til det – men når tukten kommer, hvor mange blir værende da? «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler!» . Når Ordet kommer, trenger vi opplyste øyne for å kunne ta det imot med saktmodighet, slik at overbevisning, rettledning og opptuktelse i rettferdighet kan frelse våre sjeler.

«Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,» . Peter forsto den evige verdien av Jesu ord, så han kunne gi et bestemt og ettertrykkelig svar. I livets omstendigheter, når det er ubehagelig for kjødet, ser en sann disippel de evige verdiene i Jesu ord og «går ikke bort» fra dem. Når sannhetens ord kommer, kan vi gå inn i helliggjørelse ved å erkjenne sannheten og hate synden som sannheten avslører, selv om det er ubehagelig for vårt kjød. Da begynner herligheten fra Jesu liv å komme fram i oss.

Helliggjørelse er en livslang prosess. Jo mer vi går inn i helliggjørelsen, desto mer nyttige blir vi for Mesteren, som lengter etter å bruke oss til all god gjerning. «Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.» .

Thomas Baby