Frelsens kilder

Frelsens kilder

«Og dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.» Es. 12, 3.

Vi har alle våre forhold og skiftende tider. Det er lyse dager og det er prøvelsens dager, større eller mindre. Men alltid har vi med Gud å gjøre. Hans arbeide er at vi mer og mer skal få del i hans liv og vesen. Når J.O. Smith ved en anledning skriver om sine prøvelser, sier han: «Dog, jeg ønsker det ikke annerledes. Det ville være å frarøve meg guddommelige krefter. Akkurat sådan er meget interessant og passe, hva meg selv angår.»

Han så i prøvelsene en kilde til frelse. Kan vi i våre forhold se det likedan, så vi med glede øser vann av disse frelsens kilder i hverdagen? Kan vi, midt i prøvelser og forhold av forskjellig slag, fornemme Åndens stemme, hvorledes den gjør Ordet levende for oss på nytt, ordet om tålmodighet, eller også om kjærlighetens mange bud, eller om ydmykhetens lover? Ja, den gir ord til lykte for vår fot og lys på vår sti, så vi får hjelp til å velge og kjempe rett. Her er uuttømmelige kilder å øse av.

Også Paulus roste seg av sine trengsler, for vi vet, sier han, at trengslene virker tålmodighet. Hvilket dyrebart utbytte av prøvelsene! Det er noe helt annet enn å sukke og klage over tider og forhold. Også vi har dette kall å få himmelske rikdommer ut av hver en dag, uansett hvordan den er, ja, med glede gripe anledningene til å vinne Kristi dyder.

Men kan vi se vår nød og erkjenne vår fattigdom, at vi absolutt trenger å lære av ham som er saktmodig og ydmyk av hjertet? Er det om å gjøre for meg å få mer del i guddommelig liv, bli mer rik på barmhjertighet og gode frukter, eller er jeg stiv og selvklok og søker mitt eget og min egen vilje?

Nei, tenk at vi har fått syn for disse frelsens kilder, syn for å finne mitt liv og miste det for Jesu skyld, så at vi kan synge: «vei til himlen har jeg funnet, Kristi rike er opprunnet.»