Det «andre JA»

I Jesaja 50, vers 4 heter det i Norsk Bibel 88/07: «Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.» Det er herlig å kjenne at Gud taler til meg, at jeg har fellesskap med Jesus. Eller jeg sitter på møte og får åpenbaringer – et bibelvers jeg har hørt så mange ganger før, får plutselig en helt ny mening. Jeg kjenner tydelig: Jeg er utvalgt og elsket av Gud.

Det er nå veldig viktig at denne gleden og de gode følelsene ikke forblinder meg. Tvert imot – nå skal Den Hellige Ånd få virke i meg, så jeg kan se min egen synd og med glede ta opp kampen. I vers 5 står det: «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.» Og i vers 6: «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.» Nå står jeg midt i kampen. Nå kan jeg bevise at jeg virkelig elsker Gud – ved ikke bare å si det første JA da Han åpenbarte seg for meg, men også det andre JA: å lide sammen med Ham!

La oss ikke være feige og redde for lidelsen, men være fulle av kamplyst mot vår egen synd. Da får vi også oppleve det som står i vers 7: «Men Herren Herren vil hjelpe meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som en stein. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.»