En klippefast tro!

En klippefast tro!

Salme 125, 1: «De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står for evig.» Disse mennesker er urokkelige i sin tro på Guds styrelse i livet i alle ting. På tross av hva følelser og fornuften sier, setter de sin lit til Herren. Derfor kommer de også til hvile, for de vet at Gud kun har tanker om framtid og håp i alle livets forhold og at de ikke blir prøvd over evne.

De holder seg nær til Gud, slik at Gud holder seg nær til dem. De er ydmyke under Guds mektige hånd, for de vet at alt tjener dem til det gode som elsker Gud, for de vet at det trenger de for å bli likedannet med Guds Sønns bilde. Alt det Gud gjør, har Han nøye veid og målt og har kun ett mål; å berede oss for evigheten, slik at vi gjennom lidelser kan vinne Jesu Kristi herlighet; hans dyder som har evighetsverdi.

Vi forstår svært lite av Guds tanker, de er høyere enn våre tanker, derfor er det helt avgjørende å sette sin lit til Herren og ikke til seg selv og sine egne kløktige tanker. Salme 18, 2- 3: «Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg.» Ja vi har virkelig behov for å nære oss med troens ord som må være nær i vår munn og i vårt hjerte. Det er disse ord som kløver og skiller mellom sjel og ånd, ledemot og marg og beseirer alle urolige tanker slik at vi ved Guds makt holdes oppe ved troen fordi vi er gjenfødt til et levende håp om forvandling og gudommelig natur.

Peter elsket Jesus av hjertet og da han fikk se Jesus komme mot seg på vannet, hoppet han ut av båten for å møte ham. Men da han så det veldige uværet ble han redd og begynte å synke. «Da ropte han: Herre frels meg! Jesus rakte da straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?» Matt. 14, 28-33. Så lenge Peter trodde, og hadde «forbindelse» med Jesus så gikk han på vannet, men når han begynte å se på bølgene og uværet, så begynte han å synke fordi han begynte å tvile. Dette er til eksempel for oss at vi blir bevart i en klippefast tro, slik at vi ikke synker ned i bølgene (uro i følelser og fornuft) som reiser seg fordi det er «uvær».

I Fil. 4, 6-7 formaner Paulus oss om å ikke være bekymret for noe, men at vi i alle ting må la våre bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus. Dette gir en klippefast, urokkelig tro som bærer igjennom alle livets forhold. Derfor, enhver som gjør etter mine ord, han blir lik en forstandig mann som bygde sitt hus på fjellgrunn. Og regnet skylte ned og flommen kom og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke for det var grunnlagt på fjell. Matt. 7, 24-25.

La oss ha det slik Elias Aslaksen skriver i sang HV 146 vers 3: «Visdom o visdom fra åndenes Fader som alt slik styrer til beste for meg! Alt hva meg hender, han vender og lar det passe just inn på den frelsende vei …»