La oss gjøre det gode

La oss gjøre det gode

«Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.» Gal. 6, 9.

Skulle ikke vi gjøre det gode? Vi som er kjøpt fri fra lovens forbannelse. Vi som har fått slettet all vår syndeskyld. Vi som er blitt overøst av Guds kjærlighet, og har fått all den hjelp og kraft vi trenger gjennom hans ord og Ånd. Vi som er podet inn på oljetreet, og blitt lemmer på Kristi legeme. Det er nok disse Paulus skriver om når han skriver «oss». Hvem andre kan virkelig gjøre det gode? Hvis ikke dette er sant i meg, blir min virksomhet bare såkalt godhet med en tydelig bismak av mitt sterke jeg.

Hvem eller hva er vel jeg, at jeg skulle kunne gjøre noe virkelig godt? Det er bare det Gud kan få virke gjennom den som er fattig i ånden som i sannhet blir godt. Når slike gjør det gode, er det fordi gjenkjærligheten til Kristus driver dem. Disse er ribbet for egen ære og har ingen skjult, eller egen agenda med det de gjør. Alt er for Jesus, og ved Jesus.

Å bli utsatt for slik godhet gjør et uutslettelig inntrykk og har en enorm drakraft. Den driver til omvendelse. Ved slik godhet dras man mot himmelen med guddommelige bånd, og rekkevidden av alt det gode slike mennesker gjør er vanskelig å fatte.

Vi må takke Gud for at vi har fått nåde til å oppleve slik sann og ekte godhet, og selv arbeide og utvikles i det å gjøre det gode uten å gå trett. «La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» Gal. 6, 10.