Så vil jeg lovprise deg hele livet
«For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris. Så vil jeg love deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.» Salme 63, 4-5.
David lovpriste Gud hele sitt liv, det er en stor skandale hvis ikke vi også gjør det. Vi som er så grundig undervist om Kristi død. Mye kan hindre jubelen, for eksempel at man blander seg opp i de andres liv, eller sammenligning av tjenester, nådegaver og økonomi. Alt dette kan Satan røre sammen til en suppe som gjør at lovprisningen til Gud uteblir. Kristi død skal virke over alt dette som kommer fra kjødet, og man blir fri. Og i friheten kommer jubelen og takketonene.
Noen ugressmidler er gode, men de dreper ikke alt ugresset. Ikke slik for oss, som alltid kan bære Kristi død med oss i legemet. 2. Kor. 4, 10. Kristi død virker på alt «ugress». Hver gang!
Når ting står på, og man blir urolig, og ikke ser løsningen med en gang, så la oss ta det litt med ro og la det gå litt tid. Så kommer Ånden og viser det onde som er i mitt kjød, og «lyset fra øst» bringer hvile slik at vi ser klart hvilken retning pilen skal skytes. 2. Kong. 13, 17. Da kan man handle som det sømmer seg for en Kristi tjener, og vi vet i etterkant så inderlig godt at hjelpen kom fra Gud, som tilkommer ære og takk fra nå av og til evig tid.
Å søke ære er å følge Satans oppskrift på å ødelegge samfunnet, og man blir ikke i stand til å love Herren med et rent hjerte. Så det må vi sky som pesten. Og å bringe inn i broderskapet den bedømmelsesevne som er arvet fra fedrene, bidrar ikke til lovsang i et åndelig hus, som Herren vedkjenner seg. I Krist død med det!
På den nye jord skal vi love Gud uten synd i kjødet. Jeg gleder meg! Det blir saker og ting, med lovsang og musikk som mange vann. Det blir Moses’ og Lammets sang, Åp. 15, 3. Og sangen lærer bruden her. K. 14, 3.
Men tenk, vi kan love Gud av et rent hjerte mens vi ennå er i tåredalen, dersom det er sant at vi praktiserer Kristi død. La oss aldri slå oss til ro før lovsangen lyder i vårt indre.