Lev et korsfestet liv!

Lev et korsfestet liv!

Apostelen Paulus skriver i Gal. 2, 19-20 et meget kraftig personlig vitnesbyrd: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Det er ikke alle som kan si et sånt personlig vitnesbyrd om seg selv. Paulus hadde det slik; derfor kunne han skrive dette med full visshet. Han forkynte korsets ord med kraft, fordi han daglig levde i dette.

Hos alle som lever korsfestet, er «jeg, meg og mitt» korsfestet. De søker det som hører Jesus Kristus til, og de lever i troen på Guds sønn.

Paulus skriver også om seg selv, at det skal være langt fra ham å rose seg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors. For ved det er verden blitt korsfestet for ham og han for verden. Her fører korset til et klart skille overfor verden. Gal. 6, 14.

Jesus hadde et budskap til alle, Luk. 9, 23: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Også Paulus formaner Korinterne: «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!» 1. Kor. 11, 1.

I alle brevene, som Paulus skrev, finner vi hjelp og veiledning. Der leser vi om Jesus, vår forløper, som vi kan etterfølge, om han som tok opp sitt kors og var lydig til døden på korset.

Galaterne var uforstandige. Derfor skrev Paulus til dem: «Hvem har forgjort dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!» Gal. 3, 1. Måtte vi ikke være blant de uforstandige, når det gjelder å bruke korset i våre forhold. «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» 1. Kor. 1, 18. Korsets kraft viser seg i dette at syndelegemet gjøres til intet og at vi mer og mer blir forvandlet til Jesu bilde.

Paulus formaner oss i Fil. 3, 17: «Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss.» La oss være slike forbilder, at også andre får lyst til og blir oppglødet til å ta opp korset sitt hver dag.

I apostlenes tid var det mange som var fiender av Kristi kors; derfor skriver Paulus i vers 18: «For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors.» De var fiender fordi de ikke praktiserte ordet som de hørte i sitt personlige liv. De hadde bare et skinn av gudsfrykt, men fornektet dens kraft. 2. Tim. 3, 5.

Lever jeg et korsfestet liv, da er Kristus blitt mitt hode, som leder meg. Johan O. Smith skriver i HV 361, vers 2: «Korsets ord det gjør meg kyndig til å leve stund for stund.» Ved dette kommer Jesu dyder mer og mer til syne i livet mitt. Må korsets ord hver dag være hos oss, slik at vi hører Jesus Kristus til og har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 24. Er jeg i dette løpet, da kommer jeg allerede her til et herlig, innholdsrikt og lykkelig liv.