Herrens Mat

Og Herren talte til Moses og sa: «Tal til Aron og si: Ingen av din ætt, enten nå eller i kommende tider, som har noe lyte, skal tre nær for å bære frem sin Guds mat. Ingen som har noe lyte, skal tre nær, ingen som er blind eller halt eller har noe ansiktslyte eller et lem som er for stort, ingen som har brukket fot eller hånd.» . Det er en veldig stor nåde og et stort ansvar å kunne tre nær for å bære frem Guds mat i Guds hus. Moses fikk klar beskjed om at man måtte være ren og uten lyte eller andre ting som hindrer.

Hva med oss i dag? Hva med meg personlig? Har jeg denne frykten i meg i min hverdag? Tenk på hvordan David tenkte om Herrens hus: Jeg gleder meg ved dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus. Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! Jerusalem, du velbygde by, sammenføyd til ett, dit stammene drar opp, Herrens stammer, etter lov for Israel, for å prise Herrens navn. Bed om fred for Jerusalem! La dem som elsker deg, ha fred! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! For Herrens, vår Guds hus’ skyld vil jeg søke ditt beste. .

Tenk at vi har å gjøre med Guds utvalgte mennesker og at vi må elske dem og be for dem og søke det beste for dem. Når Guds Ånd taler til oss, må vi være villige til å elske sannheten og rense oss fra alt som hindrer oss i å bringe mat i huset. Dette er livsviktig både for oss og for menigheten – at vi lever i gudsfrykt, så vi kan bli bevart i vår tid.

Vi trenger Guds mat for å kunne vokse. Familien trenger Guds mat for å kunne vokse. Menigheten trenger mat for at alle skal kunne vokse opp til modenhet i Kristus. Gud ønsker å åpenbare sine skjulte skatter for oss i denne tiden. Men det krever at vi søker ham med alvor, lever i gudsfrykt, og lever rettferdig og er villige til å rense oss fra alt som hindrer Guds liv i å virke i oss.

Det er stor forskjell på Guds tjenere, og forskjellen kommer først og fremst av det de selv spiser, og om de lever for Guds åsyn i hverdagen. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» . Når et menneske lever i nød over seg selv og i åndelig fattigdom, da blir man i stand til å motta mat direkte fra Gud og bringe den inn i Guds hus.

Det trengs å ha et åpent øre for å høre hva Gud først vil si til meg, og deretter til menigheten og Guds hus. Det står skrevet flere ganger i Åpenbaringen: «Den som har øre, han høre.» Men først står det: «Den som seirer.» Og dette er nøkkelen for at man kan høre og bringe mat i Guds hus. «Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre.» .

La oss være ydmyke og ha nød over oss selv, og leve for Guds åsyn ved Herrens trone i vår hverdag.

Victor Claudiu Avram