Guds plan, den fullkomne

«Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt ...» Rom. 8, 28. Ja, vi kjenner vel alle dette ordet godt. Men tror jeg virkelig på det, når prøvene står i kø og livet ikke blir i nærheten av slik jeg hadde tenkt og planlagt? Når jeg møter forhold som avdekker sider ved min natur som jeg ikke visste fantes?

Men det er nettopp dette som er Guds ufattelig visdomsfulle plan med meg. Det er der, når jeg ikke forstår hva Gud vil med meg, at jeg kan overgi meg helt og fullt til troen på at nettopp dette tjener meg til gode. Ikke til et godt og komfortabelt liv, men til en mulighet til forvandling, se meg selv og døde synden som henger så fast ved meg. «Jeg derimot døde; …» Rom. 7, 10.

«Se jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg, for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7. Jesus gjorde sin Faders vilje, uten et øyeblikk å tvile på om dette var det rette. Han ble fristet, som oss, men led tålmodig og seiret. Den samme, levende tro på at Gud kan gjøre mirakler i mitt liv er avgjørende for at det skal bli fremgang og vekst. Men for at dette skal skje, må jeg la Gud slippe til og ta imot de prøver han sender som en hjelp til frelse, til å bli likedannet med Jesus. Da oppfylles også neste vers i Rom. 8: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» Rom. 8, 29.

Ved Guds uendelige nåde har vi ved menigheten fått brødre og søstre som har gått foran og vist i praksis hvordan de har kommet til et rikt og velsignet liv ved troen på Guds ord, ikke av egen rettferdighet eller gode evner. Her vil jeg følge etter, uten svik eller tvil om at Guds plan med meg er fullkommen.