Søk ydmykhet!

Søk ydmykhet!

«Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, dere som holder oppe hans rette dom. Søk rettferdighet, søk ydmykhet. Kanskje dere kan bli skjult på Herrens vredes dag.» Sef. 2, 3. Er det ikke slående at Herren formaner de som er ydmyke til å fortsette med å søke ydmykhet, og de som holder hans rette dom oppe til å holde ved med å søke rettferdighet? Som menneske blir man veldig raskt fornøyd med en viss grad av oppnådd rettferdighet og ydmykhet. Det er akkurat den fellen min motstander ønsker jeg skal gå i, at jeg blir fornøyd med den lille utviklingen jeg har fått del i og at jeg derved mister trangen etter å søke aktivt etter mere ydmykhet. Jeg lever et godt liv og velsigner kanskje de andre rundt meg, kanskje min godhet blir lagt merke til. Så begynner jeg selv å synes veldig godt om mitt oppnådde mål av rettferdighet. Det slår ikke ut på en grov og åpenbar måte i første omgang, nei, det starter som regel med noen små skjulte tanker, dog hovmods tanker. «Da må du ikke si i ditt hjerte: «Ved min egen kraft og min egen hånds styrke har jeg skaffet meg denne velstanden» 5. Mos. 8, 17. Slike tanker om hvor bra jeg egentlig har gjort det utvikler seg veldig raskt til tanker om hvor dårlig de andre gjør det. Når jeg lar slike tanker få leve og utvikle seg, blir jeg ikke skjult på Herrens vredens dag.

Gud har lovet at han vil gi de ydmyke nåde, og at han vil rikelig velsigne de som søker hans rike og hans rettferdighet først. Når den velsignelsen kommer over livet da lyder formaningen fortsatt: «Søk ydmykhet, søk rettferdighet!» Og når jeg gjør det uavlatelig, da kommer jeg inn i en herlig utvikling, hvor Gud ikke kan gjøre annet enn å velsigne meg, i samme grad som jeg fortsetter å ydmyke meg. Tenk hvor godt det blir når de «ydmyke på jorden», slike som aktivt søker å fornedre seg selv i alle livets forhold, kommer sammen som hverandres lemmer og lar seg oppbygge til å danne Kristi legeme her på jord. For et samfunn det blir!

La oss aldri være fornøyde med den grad av ydmykhet og rettferdighet vi har oppnådd, men la oss alltid, sammen med David, si: «Og jeg vil gjøre meg enda ringere enn så og bli liten i mine egne øyne.» 2. Sam. 6, 22.