Adventsstevnene

Adventsstevnene

I år har vi hatt gleden av å oppleve to adventsstevner. Mange av oss var samlet på Brunstad disse to helgene. Vi har i flere år vært så heldige å få oppleve julekonserten, denne store begivenheten som vi ser fram til, og som får den gode julestemningen til å senke seg over oss. Men størst av alt er at vi får kjenne det dype og gode samfunnet som finnes blant Jesu venner. Mange av oss satt nok igjen med den følelsen som Peter må ha hatt, da han sa: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Joh. 6, 68. Her er noen utdrag fra stevnene.

Den hele frelse

Kåre J. Smith åpnet stevnet med en kraftig formaning: Vi skal ikke la oss bedra av falsk lære. Allerede de første apostlene advarte mot dette. Johannes skriver: «Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.» 1. Joh. 4, 1-3. Guds ord er tydelig, men likevel forfalskes det av mange for ussel vinnings skyld. 2. Kor. 2, 17.

En vanlig misforståelse er at man ikke forstår hvilken menneskenatur Jesus hadde. Noen mener at Jesus kom i et kjød som var som Adams kjød før syndefallet. Men hvordan kunne Jesus da bli vår forløper og frelser? For å kunne hjelpe oss, måtte Jesus komme i samme kjød som oss – det Bibelen kaller «Davids kjød». I Paulus’ brev til romerne skriver han: «Guds Sønn som etter kjødet er kommet av Davids ætt». Rom. 1, 3. Dette kjødet kjenner vi godt. Paulus var ærlig, og uttrykte seg slik: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.» K. 7, 18.

En utbredt vranglære i dag er at hele frelsen består i å få syndenes forlatelse. Mange tror at Gud lot Jesus bære hele verdens synd på korset, og at Gud nå ser oss som fullkomne gjennom Jesu blod. Men vi finner ingen vers i Bibelen som sier at syndenes forlatelse alene er nok til å bli en Jesu Kristi disippel. Paulus formaner oss: «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.» Fil. 2, 12. Dette er en formaning til dem som vil følge etter Jesus og som ønsker å få del i hele evangeliet som han kom med.

Budskapet som Jesus kom med, bør være tindrende klart for oss når vi står i våre daglige forhold og prøvelser. «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.» 1. Joh. 2, 1. Hvis vi fortsetter å synde, skjer det jo ingen forvandling i oss, og vi forblir syndens slaver.

Det er lett å tenke: «Vi er jo bare mennesker» eller «vi er frelste syndere». Men hvis vi fortsetter å leve som syndere, har vi ikke i sannhet fått del i frelsen som er i Jesus Kristus. Å tenke at man bare er et menneske som ikke har noe annet valg enn å fortsette å synde, er å tale mot Jesu budskap om frihet fra synd. Det er Antikristens ånd som får menneskene til å tenke slik. Antikrist har som mål å ødelegge budskapet som Jesus kom med. 2. Kor. 4, 3-4.

Jesu evangelium er enkelt: «For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom. 6, 10-11. Vi skal ikke la synden herske i våre dødelige legemer, slik at vi lyder dets lyster. V. 12. Sannheten vil makte å frigjøre oss helt fra synden. Er man løskjøpt fra synden, vil all uroen som kom av at man trellet under synden, falle bort. For en forløsning! Dette er den «hele frelse» som Jesus tilbyr oss, og det er det aller største budskap Gud har å gi oss. Hebr. 1, 1-3.

«En Frelser er oss født»

Jesu budskap er ikke noe menneskene har funnet på. Paulus sier at det han forkynte, kom rett ned i ham, som en Jesu Kristi åpenbaring. «Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.» Gal. 1, 11-12. Derfor advarer han også sterkt mot å forkynne noe annet, og sier at den som gjør det, skal være «forbannet». V. 8-9. Guds evangelium står fast; det skal ikke diskuteres, eller forandres.

Det er viktig å merke seg dette, spesielt for dem som forkynner Guds ord. Det skal ikke være noen debatt rundt Ordet, men vi skal la Guds ord få tale til menneskene. Paulus kjente en hellig frykt i seg da han forkynte Ordet. Han prøvde ikke å imponere med «visdoms overtalende ord», men overlot til Ånden og til Guds kraft å bevise hva som var sannhet. Han ønsket ikke at tilhørernes tro skulle bygge på menneskelig logikk og visdom, men på Guds kraft. 1. Kor. 2, 1-5.

Evangeliet gir oss kraft til å seire over synden som bor i vår menneskenatur. Det vil skje når ordet om korset får virke i oss, etter at vi har fått tilgivelse for vår synd. «Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.» 1. Kor. 1, 23-24. Her gjøres ingen forskjell på folk. Veien er åpen for alle som vil ta imot budskapet, slik at de i sannhet kan få erfare at «en Frelser er oss født».

Frihet til ikke å synde

Apostelen Paulus, som var ulastelig etter loven og hadde mye å rose seg av etter kjødet, gjorde en utrolig helomvending. Fil. 3, 4-8. Han forsto plutselig at alt han tidligere anså som fordeler for ham, måtte regnes som tap, i forhold til det å få lære Jesus Kristus å kjenne. Paulus fikk se dette så tydelig at han kalte all sin opparbeidede storhet og visdom for «skarn», fordi han innså at kunnskapen om Jesus var uendelig mye mer verdt.

Den samme innstillingen finner vi hos apostelen Johannes. Han gir denne formaningen: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham.» 1. Joh. 2, 15. Her kommer det samme radikale valget som må tas: Å velge Jesus fremfor alt annet. Kåre J. Smith oppfordret enhver som vil følge Jesus, til å legge ned denne «steinen» – dette fundamentet – i livet sitt så tidlig som mulig, og til aldri å røre ved det igjen.

Paulus beskriver veien videre, etter at valget er gjort og fundamentet er lagt: «Og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 9-10. Tenk at det er mulig å få kjenne Jesus og kraften av hans oppstandelse!

Vi kan ikke starte på et nytt liv i Gud før det har skjedd en død. Jesus viste oss veien: «For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.» Rom. 6, 10. Denne døden ga Jesus muligheten til å leve hele sitt liv for Gud, uten å la seg besmitte en eneste gang av synden. Jesus er vår forløper, og vi må betrakte oss selv som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. Slik kan det bli slutt med at synden hersker over oss. V. 11-12.

Nøkkelen til å bli ferdig med synden er å lide i kjødet. «Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Pet. 4, 1. Dette betyr å nekte kjødet å få sin vilje. Er man trofast og holder stand, vil man kjenne at det gjør vondt, fordi kjødet ikke får tilfredsstilt sin lyst. Men alle som er trette av å leve etter sin egen vilje, trette av å være sinte, utålmodige, stive og sta, kan få lys, og forstå Jesu frelsesverk og begynne å leve etter Guds vilje. V. 2-3.

«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal. 2, 19-20. Dette er et av de sterkeste personlige vitnesbyrdene Paulus gir i Bibelen. Slik kan det bli også med deg og meg – fra nå av!

Alle som har det slik, vil oppleve at kraften i Guds ord virker rensende. Vi får med Gud å gjøre. «Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» Hebr. 4, 12-13. I denne nærheten til Gud og til hans sønn Jesus vil vi oppleve en Frelser og en Herre som har medlidenhet med oss, og som vet hva det koster å leve et korsfestet liv. «La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» V. 14-16.

Bevare «barnets renhet»

I julen feirer vi at vår Herre og Mester, Jesus Kristus, ble født. Profeten Jesaja beskriver ham slik: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jes. 9, 6-7. I profetien forteller han videre at herredømmet skal bli stort, og freden uten ende.

Men Jesus er ikke bare det lille barnet i krybben; han er også kongen som kommer tilbake. I Johannes’ åpenbaring leser vi at han skal komme ridende på en hvit hest, fulgt av en stor skare kledd i hvitt, rent lin. Åp. 19, 14. De hvite hestene og det rene linet er bilder på renhet og kraft. Dette bør vekke et alvor i oss! Vi er kalt til å følge ham, og det innebærer å bevare «barnets renhet» hele livet ut. Vi skal leve vårt liv i renhet, ved Guds hjelp og kraft, slik at vi aldri kommer bort i noe som er ondt.

Dersom bitterhet, splittelser og konflikter får innpass i hjemmene våre eller i menigheten, er det et tegn på at vi er kommet bort fra denne renheten. Hvis vårt eget navn og vår egen ære blir viktigere enn Guds ære, har vi kommet langt bort fra det ukompliserte, rene sinnelaget. Men når vi lar Jesus være vår rådgiver, slik det sto i profetien, blir vi formet og dannet og veiledet. Da forvandles vi til å ligne ham, mer og mer. Vi er kalt til å leve et liv i hellighet og gudsfrykt mens vi venter på Jesu gjenkomst. 2. Pet. 3, 11-13.

Det er viktig at vi holder fast ved barnets renhet og forblir gode mot hverandre. «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, og akt vår Herres tålmodighet som frelse!» V. 14-15. Vi bør ha en dyp respekt for Gud, og holde oss langt borte fra synden og de destruktive krefter som finnes i verden.

Vårt kall er ikke å drive med strømmen. Vi bør være opptatt av å leve et rent, helhjertet og hellig liv. Da bevarer vi «barnets renhet» i oss, helt fram til Jesu Kristi gjenkomst.

På et av møtene minnet Trond Eriksen oss om at vi bør være takknemlige for forløperne våre, som har funnet fram til dyrebare sannheter som lenge lå bortgjemt og begravet. Han illustrerte dette ved hjelp av 1. Mos. 26. Etter Abrahams død hadde fiendene fylt brønnene hans med jord. Men sønnen Isak kom senere tilbake og gravde dem opp igjen. Og han ga dem de samme navnene som Abraham hadde gitt dem.

Dette er et sterkt bilde på hva som kan skje med åndelige sannheter: de kan med tiden bli «tilstoppet» og glemt. Men Gud oppreiser alltid mennesker som graver dem fram igjen. For en nåde det er å ha tilgang til disse kildene med levende vann i dag!